	Tips en venn

Prosjekt Fyrtårnkommune i gang

Publisert: 25.02.2010. Oppdatert: 19.03.2010.

Arbeidet med å skape en kultur for systematisk sikkerhetsforvaltning i kommunale bygg i regi av prosjektet med samme tittel har pågått siden 2006. Nå spisses innsatsen ytterligere ved at åtte områder og en pilotkommune er valgt ut til å være såkalte fyrtårnkommuner. Det betyr at de får tett oppfølging fra prosjektgruppa, og skal etter hvert være veiledere for andre kommuner når det gjelder systematisk sikkerhetsarbeid i kommunale bygg.

Tekst: Synnøve Haram

Samarbeidsprosjektet Systematisk sikkerhetsforvaltning i kommunale bygg ble startet opp i 2006. Bak står KLP som forsikrer kommuner og fylkeskommuner, helseforetak og bedrifter både i offentlig og privat sektor, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Norsk brannvernforening. Prosjektet er delvis finanisert av Statens bygningstekniske etat ved KoBE-programmet. Målsetningen med prosjektet er å utvikle virkemidler og gjennomføre tiltak som bidrar til å styrke kompetansen hos lokalpolitiske beslutningstakere og personell som jobber med systematisk sikkerhetsforvaltning i kommunale bygg. Det er utviklet skriftlige temaveiledere i to moduler i prosjektet: Modul 1 er tilpasset eiere, politiske miljøer, rådmenn, rektorer og sykehjemsbestyrere. Modul 2 er utviklet for eiendomsforvalterne og brukere av byggene.

- I løpet av 2009 er det avholdt 16 kurs landet rundt fra Alta i nord til Kristiansand i sør for offentlig ansatte som er involvert i forvaltningen av kommunale bygg, og til sammen 320 personer har deltatt, sier Narve Helle som er prosjektleder for prosjektet og til daglig ansatt som kursleder i Norsk brannvernforening. Totalt sett har prosjektet avholdt 25 kurs med over 500 deltakere landet rundt de to siste årene. Prosjektgruppen har også videreutviklet et dataverktøy – IK-Bygg – for registrering av blant annet hvordan det står til med brannsikkerheten i de kommunale objektene både når det gjelder tekniske og organisatoriske tiltak. Dette verktøyet skal nå gjøres webbasert, og vil trolig bli klart i løpet av våren.

- Det er Norsk kommunalteknisk forening som jobber med dette, sier Helle.

Fyrtårnkommuner
Prosjektet Systematisk sikkerhetsforvaltning i offentlige bygg spisser innsatsen ytterligere i 2010, og har valgt ut åtte områder med fyrtårnkommuner som vil få god oppfølging fra prosjektgruppen til å få orden på det systematiske sikkerhetsarbeidet sitt. I skrivende stund er man er i ferd med å inngå avtaler med dem.
- Dette blir såkalte fyrtårnkommuner. Prosjektgruppen tilbyr dem nødvendig rådgivning, veiledning og opplæring uten kostnader for dem. Etterpå skal de være veiledere og veivisere for andre kommuner og fylkeskommuner, sier Narve Helle. Mange kommuner viste interesse for å få være med i dette prosjektet.

- I tillegg har vår erfaring fra alle kursene vi har gjennomført land og strand rundt de siste to årene også gitt oss et godt innblikk i hvem vi bør velge til fyrtårnkommuner, sier Helle.

De kommunene som nå er valgt ut har forpliktet seg til å integrere systematisk sikkerhetsforvaltning i sine HMS-system på alle nivå i kommunal eiendomsforvaltning i løpet av 2010.

De utvalgte
Og de åtte områdene som skal være med er Hammerfest, Loppa, Kvalsund, Vardø og Sør-Varanger i Finnmark, Grong, Snåsa, Lierne, Høylandet, Røyrvik og Namskogan i Indre Namdal og Levanger også i Nord-Trøndelag, Rogaland fylkeskommune, Lyngdal, Vestfold fylkeskommune, Elverum og Tynset kommune og Sigdal kommune.

- Sigdal skal være et pilotprosjekt. I denne kommunen skal prosjektet være ferdigstilt før ferien. Vi legger opp til tre dagssamlinger i løpet av 2010 hvor alle deltakerne har møteplikt. De to første dagssamlingene vil bli avholdt før sommerferien, og den siste før utløpet av september, sier Narve Helle.

På den første samlingen vil deltakerne få i oppgave å kartlegge tilstanden når det gjelder den systematiske sikkerhetsforvaltningen i de kommunale byggene i kommunen, og slik bli kjent med risikobildet i de kommunale byggene.

- På samling to skal deltakerne presentere og justere kartleggingen de har gjennomført etter samling en. Deretter skal de lage en handlingsplan for risikoreduserende tiltak i kommunen som vil bli presentert på dagssamling tre. Den siste samlingen skal avholdes i god tid før budsjettprosessen i kommunene starter, slik at det blir mulig å få inkludert kostnadene til de risikoreduserende tiltakene i budsjettet for 2011, sier Narve Helle.

Flest mulig nivåer
Han ønsker at så mange aktører som mulig deltar på samlingene.

- Vi håper at både eierne, politiske ledere i kommunene, rådmannen, hovedverneombud, eiendomsforvaltere, vedlikeholdspersonalet og brukerne av bygningene møter opp. Alle disse har en jobb å gjøre for at sikkerheten skal bli bedre. Vi ønsker å skape en møteplass hvor roller, oppgaver, ansvarsområder og myndighet blir synliggjort og avklart. Hensikten vil bli å vise politikerne faktaforhold i de bygningene som finnes i kommunen deres. Dette gir dem bedre grunnlag for å fatte riktige beslutninger i forhold til bevilgninger. Politikerne bør generelt involveres mer i eierrollen enn hva som er tilfellet i dag. Det er sjelden at man tar for seg hele ”IK-linjen” fra eier til bruker, og ser det hele i sammenheng. Dataverktøyet skal hjelpe kommunene med å oppfylle kravene i HMS-lovgivningen, sier Helle.

Også Arbeidstilsynet skal inkluderes i deler av prosjektet. Blant annet skal tilsynet se på temavalg og registreringspunkt i IK-Bygg-systemet. Før første temasamling skal det gjennomføres et forberedende møte for å avklare fyrtårnkommunenes behov når det gjelder omfanget av rådgivingen, informasjon og for å legge rammene for prosjektet.

Systemrevisjon
De lokale brannvesen er også gjort til en egen målgruppe i prosjektet. De skal være aktive medspiller i gjennomføring av samlingene og som lokale veiledere mellom samlingene.

- Hvis kommunene gjennomfører systematisk sikkerhetsforvaltning i sine bygninger, vil dette gi en dokumentasjon av bygningsmasse og om brannvernet som anses å være velegnet for systemrevisjon når brannvesenet skal gjennomføre tilsynet med særskilte brannobjekter og for andre tilsynsetater. Prosjektet har derfor invitert brannvesenet i de kommuner som er fyrtårnkommuner til å være aktive medspillere i gjennomføringen av samlingene i kommunene, og vil bidra med å gi brannvesenet revisjonskompetanse. Når kommunen har systematisert sin sikkerhetsforvaltning, vil brannvesenet gjennomføre systemrevisjon. En målsetting er at bred medvirkning i kommunen vil bidra til å heve kompetansen hos beslutningstakere, forvaltere og tilsynsmyndigheter med sikte på høyere effektivitet og kvalitet på forvaltning og tilsynsarbeid, bedre ressursfordeling og til slutt bedre sikkerhet for brukere av kommunale bygg. Systematikken er spesielt rettet mot kommunene, men vil med fordel også kunne brukes av andre større og mindre eiendomsforvaltere, sier Kari Jensen som er avdelingsleder i DSB.

Denne artikkelen er hentet fra fagtidsskriftet Brann & Sikkerhet nr. 1 - 2010. I denne utgaven kan du også lese om blant annet:
» Kommunalt byråkrati - en prøvelse
» Mange omkomne i branner i januar - samtlige over 70 år
» Et eget forum for å forebygge boligbranner?
» Stortingsmeldingen om brannsikkerhet på høring i Justiskomiteen
» Nytt nødnett: Brannvesenet i gang med opplæringen
» Høringsuttalelsene til 112-rapporten klare: Overveiende positiv respons
» Nordisk samarbeid om brannverntiltak
» Ungdomsbedrift i nord med oppfinnelse som gjør TV-en mer brannsikker
» Oslo Forsikring lykkes med skadeforebyggende arbeid
» Produsenter jukser med røykvarslere
» Politisk spill: Brannetterforskningen sitter igjen med svarteper
» Stubbloft med brannmotstand?