	Tips en venn

20 år siden 159 døde i Scandinavian Star-brannen

Publisert: 23.04.2010. Oppdatert: 23.04.2010.

Den 7. april var det 20 år siden det begynte å brenne om bord i passasjerskipet Scandinavian Star. 158 mennesker mistet livet den natten, og en døde senere på sykehus. Fortsatt er det mange ubesvarte spørsmål knyttet til brannen. I granskningen i etterkant av brannen ble det blant annet foretatt et fullskala brannforsøk på SINTEF Norges branntekniske laboratorium (SINTEF NBL). Denne granskingen kartla hvordan brannen utviklet seg, og hvorfor så mange omkom.

Tekst: Synnøve Haram

Natt til den 7. april 1990 begynte det å brenne om bord i skipet Scandinavian Star som gikk i rute mellom Oslo og Fredrikshavn i Danmark. 159 mennesker omkom som følge av brannen. Det er konkludert med at brannen ble påsatt. Men som det har vært rapportert i riksdekkende medier i forbindelse med markeringen av at det nå har gått 20 år siden det skjedde, så er det fortsatt mange uklarheter knyttet til brannen. For eksempel er det ikke avklart hvem som tente på og hvem som egentlig eide skipet. Det er også konspirasjonsteorier knyttet til brannen. Blant annet at økonomisk oppgjør og forsikringssvindel skal ha vært motivet. Fordi så mye er uavklart, kunne TV2 forleden melde at danskene nå har bestemt seg for å sette i gang en ny granskning av brannen.

Tidligere granskning
I forbindelse med granskningen som ble gjennomført i 1990, ble Kjell Schmidt Pedersen, tidligere administrerende direktør ved SINTEF NBL – nå spesialrådgiver i Norsk brannvernforening - og Ejnar Danø fra Dantest i Danmark oppnevnt som brannteknisk sakkyndige for den interskandinaviske kommisjonen. Mandatet for granskningen var svært omfattende. Man skulle finne ut hvorfor det begynte å brenne, hvor det brant, når brannen startet, hvordan den utviklet seg og hvilke faktorer som bidro til at det ble en katastrofe. Granskningen skulle også komme med anbefalinger av hvordan man i fremtiden kunne unngå tilsvarende katastrofer.

Dårlig brannsikkerhet ombord
Granskningen avdekket at skipet verken hadde sprinkleranlegg, automatisk branndeteksjon eller alarmsystem på områdene hvor passasjerene oppholdt seg. Branndørene i korridorene ble holdt åpne på magnetiske holdere, og systemet var basert på at de eventuelt skulle bli lukket manuelt fra broa når broa fikk signaler fra manuelle brannmeldere plassert i korridorene.

Besetningen hadde fått liten eller ingen opplæring i hva de skulle gjøre under en brann, og det var store kommunikasjonsproblemer fordi de kom fra mange forskjellige nasjoner.

Granskningen avdekket også at det til å begynne med ble satt fyr på brennbare materialer på nederste lugardekk for passasjerer på styrbord side av skipet. I dette området var verken passasjerer eller besetningen innkvartert på grunn av vedlikeholdsarbeider.

Ventilasjonssystemet på skipet var basert på innblåsing i lugarene, og derifra ut i korridorene via ventilasjonsspalter i lugardørene, slik at det ble undertrykk i korridorene. Fordi det kom frisk luft inn i lugarene, var det til å begynne med under brannen trygt for passasjerene å oppholde seg i lugarene. Men ventilasjonsanlegget ble etter hvert skrudd av, og da ble det raskt ulevelig på lugarene også.

Heller ikke slokkearbeidet gikk problemfritt. Brannvannet ble avstengt og brannslager kom i klem slik at vannet ikke kom frem. Mange branndører ble lukket, fordi mange brannmeldere ga signal på brua. Dette bidro til å gjøre brannen mer intens, fordi dette reduserte det totale tverrsnittet, med økende lufthastighet som resultat.

Fullskala test
I forbindelse med granskningen ble det også gjennomført en fullskala test av brannforløpet ved SINTEF NBL i juli 1990. Det ble bygget opp en korridor identisk med korridorene på Scandinavian Star med hensyn til materialer i gulv, vegger og tak. Testkorridoren var 12 meter lang, og hadde forbindelse til et trappeløp.
Veggene i korridoren var dekket av asbestplater med plastlaminat ytterst (1,6 millimeter tykke). Korridoren ble påtent i et område nært til trappeløpet, og temperaturforhold, CO-innhold og giftige gasskonsentrasjoner av blant annet blåsyre ble målt for å kunne si noe om forholdene om bord under brannen, og hvor raskt brannen utviklet seg.
Resultatene fra forsøket viste at veggplatene besto kravene i internasjonale standarder med hensyn til røykutvikling, men ikke når det gjelder varmeavgivelse. Målingene under testen viste også at det utviklet seg svært mye blåsyre.

- Vi målte verdier helt opp i 900 ppm HCN. Og verdier over 300 ppm er dødelig etter få minutters eksponering, sier Kjell Schmidt Pedersen. Testene viste også at det raskt utviklet seg dødelige doser av CO-røyk, og det var dette de fleste døde av.

- 90 av de 120 døde som ble obdusert hadde for høye doser av CO i blodet. Trolig har de også pustet inn for mye blåsyre. Konsentrasjon av blåsyre er imidlertid vanskelig å måle, fordi den forsvinner etter en tid, sier Schmidt Pedersen. Testen på Brannlaboratoriet viste at i 7 til 13 minutter etter at brannen startet var det dødelige gasskonsentrasjoner av CO og blåsyre korridoren. Mellom 30 til 45 minutter etter brannstart var det heller ikke lenger trygt å oppholde seg i lugarene.

Skjerpet brannsikkerhet
Granskningen førte også til skjerpede krav til brannsikkerhet om bord på skip. Det ble påbudt med automatisk lukking av branndører om bord på skip. Det er også påbudt med vanntåkeanlegg og røykdetektorer, og det er strengere krav til stoffer i møbler og interiør enn hva som gjelder på land. De ansatte om bord skal også jevnlig ha trening i hvordan de skal håndtere et branntilløp.

Det har ikke vært tilsvarende katastrofebranner om bord på skip siden Scandinavian Star, men som brannsjef Helge Eidsnes i Bergen sa i TV2-nyhetene i anledning at det har gått 20 år:

- Noen garanti for at tilsvarende ikke skal skje igjen, er det umulig å gi.

Denne artikkelen er hentet fra fagtidsskriftet Brann & Sikkerhet nr. 3 - 2010. I denne utgaven kan du også lese om blant annet:
» Skolebrannene på Tårnåsen og i Åsgårdstrand
» Dom i saken om Mæla skole
» Sprinkleranlegg er populært i Norge
» Innbruddssikkerhet på Facebook
» Samlokalisering av nødmeldesentralene i Drammen
» For få resertifiserer seg i varme arbeider