	Tips en venn

Tusenvis betaler for alarmoverføring de ikke har

Publisert: 17.06.2009. Oppdatert: 17.06.2009.

Flerfoldige tusen betaler for en overføring av automatiske brann- og innbruddsalarmer som de i praksis ikke har. Dette fordi linjen alarmen skal sendes over slett ikke alltid er oppe og går som den skal. Mange lever i uvitenhet om dette, og kan få seg en ubehagelig overraskelse den dagen alarmen går – og ingen reagerer. Mange vil også miste alarmoverføringen sin fullt og helt når ISDNpak legges ned ved nyttår.

Tekst: Synnøve Haram

Automatiske brann- og innbruddsalarmer brer om seg. De fleste er opptatt av at alarmen skal virke når den skal, men færre sjekker at alarmsignalet faktisk kommer frem til vaktsentraler, brannvesenet eller andre som skal alarmeres.
Harald Rønning er administrerende direktør i Safetel som er det største firmaet som driver med alarmoverføring i Norge. Safetel overfører over 5000 alarmmeldinger i døgnet. Selskapet har 23.000 abonnenter i Norge, og er i kraftig vekst.

- Vi får omkring 500 nye tilknytninger hver måned, sier Harald Rønning. Safetel har også startet opp i Sverige, og har inngått avtale med G4S i Danmark.

Halv million anlegg
Det er installert omkring en halv million automatiske brann- og innbruddsalarmanlegg her til lands. Rønning sier at mange anlegg har større eller mindre feil og mangler, og dette kan ha som konsekvens at alarmen ikke overføres.
- Det er store mørketall når det gjelder linjer som ikke fungerer, og flere tusen betaler for noe som ikke virker. Mange er nok ikke er klar over at linjen for alarmoverføringen deres faktisk ikke alltid er oppe og går som den skal, og de får heller ikke beskjed om dette, sier Rønning.

Det er mange årsaker til at telefonlinjene ikke har tilstrekkelig oppetid. Alt fra løse ledninger, overgravde kabler til oppsagt teleabonnement kan forårsake at summetonen, og dermed alarmoverføringen forsvinner. Virksomheter med alarmoverføring basert på IP-telefoni eller bredbånd har alarmoverføringen integrert i sine IT-systemer. Om systemene er nede for oppgradering eller av andre årsaker, så ligger også alarmoverføringen nede. Installeres det nytt datasystem, må man også sjekke at dette systemet er kompatibelt med løsningene for alarmoverføring. Og dette blir ikke alltid gjort. Sikrest er det i virksomheter som har egne IT-konsulenter som har oversikt over hva som er integrert i systemene. Men slik er det definitivt ikke alle steder.

- Alarmleverandørene tester at alarmen virker, men ikke alltid at signalene overføres dit de skal, sier Harald Rønning.
Og det er altså ikke noen automatikk i at alarmleverandørene tilbyr løsninger som kontrollerer at alarmoverføringen til enhver tid virker som den skal.

Ingen offentlige krav
Det finnes ingen offentlige krav på hvordan alarmoverføring skal gjennomføres. Sikkerhetsbransjen har imidlertid samlet seg om standarder i regi av Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd og regelverket til EUs komite for elektroteknisk standardisering – CENELEC. I mange nye byggeprosjekter henvises det til disse standardene. Det skjer også at de lokale brannvesen går inn og setter krav til alarmoverføring for å sikre liv og helse.

- Det hadde vært positivt om sentrale myndigheter hadde engasjert seg mer på dette området, sier Rønning. - Selv om mange byggeiere tar brann- og innbruddsikkerhet alvorlig, er det åpenbart fremdeles kraftig underdekning på flere områder.

Safetel velger mobilnett
Bredbånd og IP-telefoni brer om seg, og tar over mange av fastnettets tidligere funksjoner. Safetel samarbeider med Telenor Mobil, og benytter Telenors mobilnett som primærvei for oversendelse av sine alarmer.

- Vi er avhengig av å bruke den leverandøren som har den beste infrastrukturen på kommunikasjon her i landet, og det er Telenors mobilnett. Bredbånd er ikke noe godt alternativ for oss. Det er vanskelig å finne gode nok bredbåndsløsninger. For mange aktører er involvert, og infrastrukturen og driftsløsningene er ofte ikke gode nok. Fordelene med å bruke mobilnettet er så mange flere. Telenor har for eksempel en oppetid på over 99,8 % der hvor folk bor. Med IP-telefoni kan summetonen i periodevis være borte, og dette er ikke godt nok for alarmoverføring. Vi er avhengig av høy oppetid og god kvalitet på overføringen, sier Harald Rønning.

Sikkerhet
I tillegg er det mye sikkerhet innebygd i mobilnettet. For eksempel er det viktig at alarmene sendes over i sanntid, og at det ikke oppstår forsinkelser eller at linjen faller ut.
- Det må heller ikke være støy på linjen som fører til at vaktsentralen mister alarmen når den kommer over, sier Rønning.

Det må også være få feilmeldinger på nettet, og Safetel merker når det er oppdateringer av systemet hos Telenor.
- Det hender at det er feil også på mobilnettet. Da får vi beskjed fra Telenor, og kan videreformidle dette til sentralene, vaktmesteren eller andre som skal ha feilmeldinger. Men Telenor er raske til å rette opp feil og gi beskjed når nettet er tilbake i normal drift. Nedetiden er i praksis minimal, sier Rønning.

GPRS og SMS
Safetel bruker også både GPRS og SMS for å kommunisere med sine kunder.
- GPRS er vårt førstevalg for overføring av alarmmeldinger i mobilnettet. GRPS er datadelen av det vanlige GSM-nettet og har samme dekning som GSM. Dersom det skulle oppstå et problem med GPRS-overføringen benytter Safetel SMS som en backup i mobilnettet, sier Rønning.
- SMS-tjenesten er stabil, og har svært høy oppetid. Det er lenge siden det var kapasitetsproblemer og forsinkelser for eksempel på nyttårsaften når alle skulle sende meldinger til hverandre.

Tre minutter
Hvert tredje minutt sjekker Safetel at linjen mellom alarm- eller vaktsentral og kunden er oppe og går.
- Vi kan velge både hyppigere og tregere frekvenser. For eksempel er det mulig å kontrollere linjen hvert 20. sekund. Men erfaringsmessig fører dette til for hyppige feilsituasjoner ettersom selv en minimal forsinkelse kan bli oppfattet som et utfall. Erfaring viser at tre minutter er et passende tidsintervall, sier Harald Rønning. Da unngår vi at alarmmottakerne mottar unødvendige meldinger om kommunikasjonsbrudd, samtidig som vi kontinuerlig sikrer at alarmoverføringen er i orden.
Safetel foretar ca 900 oppkall i minuttet. Dette blir 650.000 oppkall i døgnet for å sjekke at alarmlinjene fungerer som de skal.

ISDNpak
Det skjer mye med fastnettet. For eksempel blir det en utfordring for kunder som har ISDN basert alarmoverføring at Telenor legger ned sin tjeneste ISDNpak fra 31. desember i år. Årsaken er at nye tekniske løsninger har overtatt for ISDNpak, og at det etter hvert har blitt vanskelig å drifte systemet fordi det er problematisk å få tak i reservedeler. I tillegg er det etter hvert færre som sitter på kompetanse om denne løsningen. Omkring 10.000 abonnenter er tilkoblet denne løsningen, og om de ikke finner alternative plattformer, så vil alarmen deres slutte å virke ved utløpet av inneværende år. Denne saken har også vært tema i Stortingets spørretime, hvor samferdselsminister Navarsete stadfestet at nedleggelsen vil finne sted.
- Heldigvis blir ikke Safetels kunder påvirket av nedleggelsen av ISDNpak, sier Harald Rønning.
- Vi anbefaler alle som er usikre på om deres alarmer vil bli påvirket om å sjekke sine anlegg i god tid før nyttår!

Denne saken er hentet fra Brann & Sikkerhet nr. 4 - 2009. I denne utgaven kan du også lese om blant annet:
» Ny stortingsmelding om brannsikkerhet
» Brannvernkonferansen 2009
» Over halvparten av alle bilbranner etterforskes ikke
» Betydelig behov for kartlegging av nytt slokkeutstyr
» Nasjonal sikkerhetsdag
» Datasikkerhet