	Tips en venn

Stortingsmeldingen presentert på Brannvernkonferansen

Publisert: 12.06.2009. Oppdatert: 17.06.2009.

Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug i Justisdepartementet presenterte en splitter ny stortingsmelding om brannsikkerhet på årets Brannvernkonferanse i Sandefjord.

Tekst og foto: Synnøve Haram

På årets Brannvernkonferanse ble en rykende fersk stortingsmelding om brannsikkerhet fremlagt. Omkring 300 forventningsfulle deltakere hadde benket seg på Rica Park Hotell i Sandefjord for å høre hva denne nye meldingen inneholder og hva sentrale aktører i bransjen mener om den.

Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug (Ap) fra Justisdepartementet sto for presentasjonen av stortingsmeldingen. Han redegjorde for regjeringens prioriteringer når det gjelder brannforebyggende arbeid:

- De nasjonale målene er at færre skal omkomme i brann, vi skal unngå tap av kulturhistoriske bygninger i brann og det skal ikke oppstå branner i kritisk infrastruktur som rammer store deler av samfunnet som for eksempel kabelbrannen på Oslo S i november 2007, sa Thorshaug.
I tillegg er det et mål for regjeringen å styrke beredskaps- og håndteringsevnen hos brannvesenet, samt at det skal være mindre tap av materiell verdier i brann fremover.
- Rekkefølgen på målsetningene gjenspeiler prioriteringen vår. Å redusere antall omkomne i brann er viktigere enn å redusere tap av materielle verdier. Å forhindre tap av kulturhistoriske bygninger er også viktigere enn å forhindre tap av materielle verdier generelt sett, sa Thorshaug.

Justisdepartementet var tungt representert på årets Brannvernkonferanse. Fra venstre ekspedisjonssjef i Rednings- og beredskapsavdelingen Mette Stangerhaugen, rådgiver Finn Mørch Andersen og konstituert statssekretær Eirik Øwre Thorshaug.

Få ned dødsbranner
Thorshaug sa at utviklingen med at stadig flere omkommer i brann og at eldre er spesielt utsatt, bekymrer regjeringen. Det samme gjør tallene fra DSB som viser at antall tilsyn og årsverk som jobber med brannforebyggende oppgaver i brannvesenet går nedover.
- Det er viktig å ha med seg brannvesenet i det brannforebyggende arbeidet. Brannvesenet kjenner godt til utfordringene som finnes og hva som må settes inn av tiltak, sa Thorshaug.
Regjeringen går inn for en rekke tiltak for å få ned antall omkomne i brann. Blant annet skal brannvesenet få plikt til å føre tilsyn med eldre leilighetsbygg, og eierne kan få pålegg om å utbedringer. I ytterste fall kan det også bli snakk om å gi pålegg om bruksnekt av bygningen hvis ikke det blir foretatt nødvendige utbedringer.

Det blir også strengere krav til røykvarslere.
- DSB skal se på hvordan man kan få flere røykvarslere til å virke. For eksempel ved å få installert batterier med lang levetid, at det skal være mer enn en røykvarsler i huset og at de skal seriekobles. I nye boliger blir det krav om at røykvarsleren både skal tilkobles strømnettet og seriekobles, sa Thorshaug.

Myndighetene skal også tydeliggjøre kravet om slokkeutstyr, og det er åpnet opp for at man kan ha små slokkeenheter som supplement til en husbrannslange eller et 6 kilos pulverapparat.
- Dette kan være en god løsning for eldre og bevegelseshemmede personer, sa statssekretæren.
I stortingsmeldingen kan vi også lese at det arbeides med å fastsette krav til sikkerhetsmekanismer i komfyrer som vil redusere faren for tørrkoking og brann. I tillegg skal det jobbes med å innføre strengere krav når det gjelder antennelighet av møbler og madrasser.

Hjemmeboende eldre
- Vi skal også nedsette et utvalg som skal se på situasjonen til eldre mennesker som bor i sine ordinære boliger og i omsorgsboliger, og hva som kan gjøres av tiltak for å bedre brannsikkerheten til disse. Det jobbes med en ny plan- og bygningslov, og vi vet at denne vil kreve at det installeres automatiske slokkeanlegg i nye omsorgsboliger, sa Eirik Øwre Thorshaug.

Kommunal beredskap
Regjeringen vil også videreføre arbeidet med sikkerhet i risikofylte bedrifter og virksomheter. Den går også inn for en lovpålagt beredskapsplikt i kommunene. Denne skal være sektorovergripende, og angi tiltak for håndtering av ulike type kriser som kan ramme.
- Lokale myndigheter får ansvaret for å håndtere dette i praksis – blant annet å sikre at planene til enhver tid er oppdaterte, og regjeringen vil følge med på at dette arbeidet blir gjort, sa Thorshaug.

Kulturhistoriske bygg
Når det gjelder kulturhistoriske bygg, så har Riksantikvaren fått en krisepakke på 77 millioner kroner til tiltak for å sikre utvalgt bebyggelse.
- Det ordinære budsjettet til Riksantikvaren er på 12 millioner, så dette er et løft, sa Eirik Øwre Thorshaug.
Etter flere branner i kulturhistorisk viktige bygninger i Bergen, samarbeider Bergen kommune, Riksantikvaren og DSB i et prosjekt som ser på sikring av slike bygninger med hensyn til forfall og brann, og hvilke økonomiske og juridiske virkemidler som kan brukes. Blant annet skal det ses på om det er behov for en mer effektiv bruk og oppfølging av eksisterende virkemidler i kulturminneloven og brannvernlovgivningen, herunder å utrede hjemlene for å tvinge gjennom nødvendige sikringstiltak.

Andre tiltak
Når det gjelder å styrke beredskap og håndteringsevnen når det gjelder brann, vil regjeringen se på gjeldende krav til organisering og dimensjonering av brannvesenet. Utdannelsesbehovet i brannvesenet skal også under lupen, og et utvalg skal komme med forslag til endringer og tiltak. I tillegg skal det føres tilsyn med de 170 mest skogbrannutsatte kommunene, med utgangspunkt i kommunenes ansvar for skogbrannberedskap. Fylkemannens tilsyn med skogbrannberedskapen vil også bli styrket.

Denne saken er hentet fra Brann & Sikkerhet nr. 4 - 2009. I denne utgaven kan du også lese om blant annet:
» Tusenvis betaler for alarmoverføring de ikke har
» Brannvernkonferansen 2009
» Over halvparten av alle bilbranner etterforskes ikke
» Betydelig behov for kartlegging av nytt slokkeutstyr
» Nasjonal sikkerhetsdag
» Datasikkerhet