Gartneribrannen: Bruk av polykarbonat og dårlig prosjektering

Publisert: 04.09.2009.  Oppdatert: 04.09.2009.

I juni i år brant det i Dalene gartneri. 16.700 kvadratmeter gartneri- og salgslokaler brant ned på svært kort tid. Årsaken til den raske brannutviklingen var omfattende bruk av polykarbonat og dårlig prosjektering.

Tekst og foto: Thor Kr. Adolfsen

Dalene gartneri har en lang historie med flere tilbygg. Den eldste delen består av produksjonsgartneri med vanlig glass i vegger og tak. Denne delen var utvidet med et atskillig større produksjonsgartneri, og dette hadde vegger og tak av polykarbonat. Nok et tilbygg kom i 2006. Denne gangen ble det bygget et butikklokale i tilknytning til produksjonslokalene. Veggene var av sandwich-konstruksjon med brennbar plast inni. I tillegg til disse byggverkene, var det et administrasjonsbygg og et tankanlegg for fyringsolje på området.

Prinsippskisse for Dalene gartneri. Brannen oppstod i administrasjonsbygget, og spredte seg raskt til resten av gartneriet. Hele gartneriet brant ned. Rød linje markerer plassering av sprinklet vegg.

Voldsom varme- og røykutvikling
Onsdag 17. juni kl. halv elleve på kvelden får Skien brannvesen melding om brannen. Det er syv kilometer til gartneriet. Det tar brannvesenet kun 10 minutter fra meldingen er mottatt til de er framme på stedet. Et overtent gartneri med voldsom varme- og røykutvikling er det som møter dem. De har i realiteten ingen muligheter til å slokke eller berge noe som helst. Brannen spredte seg med voldsom fart. I tillegg var det lite vann å hente fra den kommunale vannledningen. 16.700 m² sto i full fyr i løpet av svært kort tid. Botania, del tre på prinsipptegningen, sto tom da brannen brøt ut grunnet konkurs. Dette betyr at brannenergien i lokalet var relativt liten. I skrivende stund er eier selv siktet for å ha tent på administrasjonsbygget.

Dårlig prosjekteringsgrunnlag
- Uansett brannårsak, er alle branner i prinsippet interessante, fordi de kan lære oss noe om anvendt brannteknisk filosofi, materialers brennbarhet og den geometri materialene er montert i. Denne brannen har mye lærdom i seg på mange felt, sier Trond S. Andersen, fagsjef i Norsk brannvernforening.
Det er firmaet, sivilingeniør Nicolay Underthun, som har prosjektert det siste tilbygget, det vil si Botania salgslokaler. Nicolay Underthun er til daglig brannsjef i Porsgrunn kommune. I denne saken er han godkjent i tiltaksklasse 2. Han hadde ansvaret for prosjektering brann (PRO) og kontroll brannprosjektering (KPR). Da saken er under politietterforskning, vil ikke Nicolay Underthun kommentere verken brannen eller prosjektgrunnlaget, men presiserer at han synes det er viktig å sette fokus på omfattende bruk av polykarbonat og andre plasttyper.

Prosjektbeskrivelsen angir selvslokkende plast
I prosjektbeskrivelsen står det at lokalene skal ha brannalarmanlegg og at de tilstøtende lokalene, del 2 på prinsippskissen, har selvslokkende plastplater i vegger og tak. Vi har spurt Anne Steen-Hansen vedrørende bruk av begrepet selvslokkende. Hun er til daglig avdelingsleder på SINTEF NBL AS på avdeling for analyse og slokking.
- I bygningsteknisk sammenheng er det svært uheldig å bruke dette begrepet. Selvslokkende er ingen klassifiseringsbetegnelse, men benyttes gjerne i markedsføring, ofte for å presisere at et produkt har bestått kriteriene i et småskalaforsøk. I slike tester eksponeres produktet for små tennkilder (for eksempel en fyrstikkflamme eller glødende metalltråd), og typiske vurderingskriterier er evnen til flammespredning og om det drypper brennende dråper fra prøvestykket. Materialene kan oppføre seg helt annerledes i bygningsbranner om de blir utsatt for større tennkilder enn en fyrstikkflamme, sier Steen-Hansen.
- I en del produktspesifikasjoner er det angitt at materialet er tilsatt stoffer som gjør det mindre antennelig. Hva betyr dette i praksis?
- Vi må skille mellom antennelighet og brennbarhet. Antennelighet er et uttrykk for hvor lett et stoff antenner, mens brennbarhet beskriver hvordan stoffet brenner, det vil si flammespredning, forbrent masse per tidsenhet og så videre. Stoffene som tilføres en del materialer, gjør materialet mindre antennelig. Som oftest er dette av liten betydning dersom det allerede har oppstått en brann. Hvis brannpåkjenningen er stor nok, vil materialet kunne brenne like godt som et tilsvarende materiale uten tilsatsstoffene. Spørsmålet er hvor stor startbrann produktet er designet for å kunne motstå – er det en fyrstikkflamme eller brann i en søppeldunk? Den branntekniske dokumentasjonen skal kunne gi svar på dette.

Fasadesprinklet vegg som seksjoneringsvegg
Videre i prosjektbeskrivelsen står følgende: Vegg mot neste veksthus (markert med rødt på prinsippskissen red. anm.), fasadesprinkling av denne og god brannventilasjon av neste veksthus vil til sammen gi en fullgod brannseksjon.
I brannteknisk prosjektering er det særdeles viktig å benytte riktige begreper. Som en hjelp i dette arbeidet, har blant annet myndigheter og interesseorganisasjoner dannet Kollegiet for brannteknisk terminologi (KBT). En av kollegiets hovedoppgaver er å publisere korrekte begreper og samkjøre opprettelsen av nye. Kollegiets nettside finnes på www.kbt.no. I KBT sin ordliste defineres brannseksjon slik: Del av en større bygning skilt med seksjoneringsvegg(er) på en slik måte at en brann ikke vil spre seg utover brannseksjonen den startet, med forutsatt innsats fra brannvesenet. Som følge av dette defineres seksjoneringsvegg slik: Innvendig vegg mellom brannseksjoner med tilstrekkelig brannmotstand til å hindre at en brann kan spre seg.

Håpløs og ulovlig løsning
Trond S. Andersen er fagsjef for brannteknisk rådgivning i Norsk brannvernforening. Han mener den valgte løsning er både håpløs og ulovlig.
- I byggesak er det svært viktig å dokumentere det man gjør. Med dokumentasjon menes at man må henvise til anerkjente tester og standarder for å kunne vise at den valgte løsningen er god nok. Det er også en mulighet gjennom kvalitativ eller kvantitativ analyse å bergene seg fram til at løsningene man ønsker å bruke, holder de minimumsytelsene som forskriften krever. Løsningen som her er valgt finnes det ingen dokumentasjon for. Det er kun fremsatt en påstand uten verken henvisninger eller beregninger. Å sprinkle en vegg på denne måten for å unngå brannsmitte har svært liten verdi. Når det oppstår brann i lokalet, vil som regel den utviklede energimengden være så stor at noen sprinklerhoder med seks-syv meters mellomrom i en enkel rad ikke har sjanse til å slokke. Det er rett og slett fysisk umulig, sier Trond S. Andersen. – I dette tilfelle mener jeg dessuten at det er snakk om alternativ analysemetode. Da burde den branntekniske prosjekteringen vært plassert i tiltaksklasse 3, og at både prosjekterende og kontrollerende burde hatt kvalifikasjoner for denne tiltaksklasse. Dette fremgår av forskrift om godkjenning av foretak § 15.

Saksbehandlingssystemet
Åse Otterdahl Møller er leder for byggesaksavdelingen i Skien kommune. Vi spurte henne om hvordan denne typen prosjektbeskrivelser kan gå gjennom det kommunale saksbehandlingssystemet. Hun svarer at hun ikke har kjennskap til hvordan avgjørelser ble gjort før hun selv kom inn i byggesaksenheten for to år siden. – Etter dette har vi hatt et godt og nært samarbeid med brannvesenet som byggesaksenheten bruker som uttalelsesorgan i en del saker, sier Møller.

For lite slokkevann
I prosjektbeskrivelsen er det angitt et vannbehov på minimum 50 liter pr. sekund. Det viste seg at det offentlige ledningsnettet kun leverte mellom 16 og 17 liter i sekundet.
Det er Arkitektkontoret Henning Karlsen AS som hadde kontrollansvaret for utførelsen. Firmaet har sentral godkjenning i tiltaksklasse 2. Vi stilte spørsmålet om hvorfor det var for lite slokkevann og fikk dette svaret:
- Hvorfor det ble slik kan jeg ikke svare på nå i ettertid.
- Kanskje rørlegger kan svare...
 - Alle utførende har skrevet under på kontrollerklæringene, og da forutsetter jeg at alle krav er oppfylt.
- Jeg la selv merke til etter brannen at vegg mot garteridelen var helt utbrent, og den var sprinklet.
- Men det som er den største "lærepengen" er at all verdens brannsikring ikke hadde hjulpet da takplatene tok fyr.
 
Ikke vannkapasitetsmålinger
Det er Rørleggermester Kjell Vestby AS som har utført rørinstallasjonene. Vi spurte hvorfor vannkapasiteten var på 16 til 17 liter pr. sekund når kravet var på 50 liter pr. sekund. Ble det foretatt kapasitetsmålinger? Kjell Vestby uttaler at det ikke ble foretatt noen kapasitetsmålinger før bygget ble reist.

Spørsmål ved materialbruk
Guttorm Liebe er brannsjef i Skien, og stiller en del grunnleggende spørsmål rundt bruk av materialer og byggeskikk.
- Én fundamental problemstilling handler om gartnerier i forhold til salgslokaler, forteller Liebe. – Gartnerier var tidligere å betrakte som landbruksbygg. Det var ingen plikt til byggeanmeldelse, og bonden stod mer eller mindre fritt i valg av konstruksjoner og materialer. Dette var også tilfelle for Dalene gartneri. Det fantes rett og slett ikke branntekniske krav til yttervegger eller tak, sier Liebe.
– Virksomheten endrer karakter, og deler av gartneriet blir salgslokale. Det virker som om man fortsatt betrakter dette som landbruksbygg. Utviklingen fortsetter, og i dag bygges store salgslokaler som man flytter deler av gartneriet inn i. Og det virker som om man drar med seg den gamle byggeskikken da det ikke var krav til overflater, kledninger eller isolasjonsmaterialet, mens kravene som skal stilles er som for andre salgslokaler, avslutter Liebe. Guttorm Liebe er også kritisk til omfattende bruk av polykarbonatplater og sandwichkonstruksjoner med brennbar isolasjon. Han savner en skikkelig dokumentasjon for at dette holder i forhold til ytelsene i teknisk forskrift.
 
Er rådgiverbransjen god nok?
Vi spør Anne Steen-Hansen på SINTEF NBL AS om hva hun syns om rådgivende ingeniørers materialkunnskap.
- Nivået er svært variabelt. Alt for mange leser testresultater for materialer uten egentlig å forstå hva resultatene sier dem. Det man først må se etter er hvilken sektor testen er beregnet for. Det er stor forskjell på tester beregnet for elektriske komponenter, der for eksempel anvendt materialmengde i produktet er svært liten, og for tester beregnet på bygningsmaterialer. Det er faktisk også stor forskjell på tester for bygningsmaterialer. Selv for bygningsmaterialer som skal klassifiseres etter de felleseuropeiske euroklassene, testes relativt små prøvestykker. Skal man virkelig kunne finne ut hvordan et bygningsmateriale oppfører seg i brann, burde det testes i full skala med relevant brannpåkjenning og aktuell montering og geometri. Men det er som oftest ikke gjennomførbart. Den såkalte ”room corner”-testen (ISO 9705) kan være en god løsning. Her testes 32 m2 av materialet i stor skala, og man får vurdert egenskaper som flammespredning, evne til overtenning, varmeavgivelse og røykproduksjon. Et godt praktisk eksempel på ulike brannegenskaper i liten og stor skala er overflatematerialene som var brukt i innredning og korridor i passasjerferjen Scandinavian Star som brant i 1990. Materialene var godkjent på grunnlag av tester i liten skala. Da SINTEF NBL bygde en identisk korridor på laboratoriet, og startet brann ved å antenne en skittentøysekk, viste det seg at materialene brant atskillig kraftigere enn det en godkjenning burde tilsi, avslutter Steen-Hansen.

Dårlig dokumentasjonspraksis
Atle William Heskestad, er direktør ved SINTEF NBL AS. Når vi spør ham om hva han synes om den branntekniske rådgiverbransjen i Norge, har han både erfaringer og klare meninger.
- Mine generelle kommentarer er at dokumentasjonspraksisen kan være for dårlig innen brannteknisk prosjektering. Man har lagt listen på nivået "det er ikke dokumentert at dette er for dårlig", og så bruker man energien på alskens retorikk som tilsynelatende kan støtte opp om den valgte løsningen. Kontrollerende har derfor ikke et godt nok utgangspunkt fordi det ikke finnes klare henvisninger til anerkjente løsninger eller henvisninger til gode beregninger eller risikovurderinger. Den kontrollerende har derfor ikke et tilfredsstillende grunnlag for kontrollen.  Og så må kontrolløren på sin side dokumentere at ting er for dårlig før han kan sette foten ned. Det vil si at kontrolløren må bevise at dette er for dårlig, og det gjør kontrolljobben både vanskelig og uforutsigbar. Lokal tilsynsmyndighet reagerer ofte kun i forhold til om firmaene har godkjenningene i orden, sier Heskestad.  Min erfaring er at det kan være vanskelig for lokale tilsynsmyndigheter å ta sitt ansvar. Det virker heller ikke som om deres premissrolle er anerkjent. Heskestad mener at dette kan styres gjennom lokale forskrifter, men synes det er en feil vei å gå.

Systemet stopper ikke feil
- Gjøres det jevnt over en for dårlig jobb når det gjelder brannteknisk prosjektering?
- Nei langt i fra! Det gjøres for det meste god prosjektering.  Problemet er at systemet ikke klarer å stoppe de tilfellene der prosjekteringen er for dårlig.  Dette henger igjen sammen med at kontrollerende ikke har fullmakt til å stoppe for dårlig dokumentasjon uten dermed selv å få dokumentasjonsansvaret. Pågående forskriftsendringer vil kunne fange dette opp, slik at kontrollerende i fremtiden kan være med å sette premissene i stedet for å handle i en "gisselrolle", slik dagens system dessverre kan medføre, sier Heskestad.
Heskestad peker på at det i plan- og bygningsloven § 97, punkt 2 står at kommunen til enhver tid kan inspisere tiltaket og se til at kontrollplanen blir fulgt. Kommunen kan også rekvirere særskilt bistand for å få gjennomført nødvendig inspeksjon.
– Bestemmelsen kom i 2003. For meg er det merkelig at dette ikke var på plass allerede i 1997, sier Heskestad.
Heskestad konkluderer med at SINTEF NBL AS kan ta en slik bistandsrolle. Han vet at de seriøse i bransjen setter pris på dette, og forteller at det er økende etterspørsel etter denne type bistandsoppdrag. Heskestad ser også for seg at SINTEF NBL gjennom en slik rolle kan bidra til å fornye brannløsningene i veiledninger og Byggforskblad. Desentralisert tilsynssystem krever at noen tar en slik rolle. – Ellers blir det lite standardisering og erfaringsoverføring, men stadig flere bygninger med kostbare og "unike" brannløsninger. Dette har forsikringsbransjen også påpekt, avslutter Heskestad.

Denne saken er hentet fra Brann & Sikkerhet nr. 5 - 2009. I denne utgaven kan du også lese om blant annet:
» Enhetlig innsatsledelsessystem i full sving i oppryddingen etter Full City
» Nye forskrifter - bedre brannvern og strengere kontrollregime
» Forsikringsutbetalingene har økt under finanskrisen
» 112 blir felles nødnummer
» Energisenteret på Hunderfossen med ny utstilling om el-sikkerhet
» Asker og Bærum brannvesen på scenen med Eldar & Vanja

Vil du abonnere på Brann & Sikkerhet? Bestill abonnement i vår webshop!

Tilbake til Nyhetsoversikt