Er svalganger sikre?

Publisert: 05.02.2009.  Oppdatert: 05.02.2009.

Det er omfattende bruk av svalganger i Norge. I flere tilfeller den senere tiden har det vist seg at branner kan spre seg svært raskt på grunn av svalgangenes konstruksjon. Svalgangshusene på Nannestad var ikke noe unntak i så måte. Det er avslørt flere avvik i forhold til offentlige bestemmelser. En rapport fra SINTEF NBL AS konkluderer imidlertid med at svalgangsløsninger er sikrere enn innvendige korridorer forutsatt at de bygges etter kravene i forskriftene.

Tekst: Thor Kr. Adolfsen og Trond S. Andersen

Søndag morgen den 28.9.08 kl. 06.01 fikk Gardermoregionens interkommunale brannvesen melding om brann på Nannestad. Meldingen ga klar beskjed om at det var flere leiligheter i brann. Brannvesenet satte derfor i gang stor alarm med ressurser fra både Nannestad brannstasjon og Jessheim brannstasjon. Det ble også benyttet ressurser fra beredskapen ved Oslo lufthavn Gardermoen. Utrykningstiden var 6-7 minutter. Etter 23 minutters innsats var brannen under kontroll, og faren for spredning over. Det ble benyttet ca. 40.000 liter vann og 24 mann var i innsats. En beboer ble røykskadet og sendt til observasjon på sykehus. Gardermoregionens interkommunale brannvesen antar følgende brannforløp:

1. Brannen startet i 1. etasje utvendig mot vest, det vil si på balkongsiden. Mye brennbart materiale var lagret her.
2. Vindtrykket sto på fasaden mot balkongene der brannen startet. (5-7 sekundmeter).
3. Brannen ble oppdaget seint eller hadde en rask utvikling.
4. Strålevarme og vind presset varmen inn i bygget via vanlige glassruter.
5. Dører sto åpne mot øst etter evakuering. Dette medførte god trekk i bygget, og dermed god tilgang på oksygen.
6. Brannen ble raskt presset gjennom leilighetene av vindtrykket fra vest.
7. Svalgangskonstruksjon ”med sine branntekniske svakheter” spredde brannen sideveis i begge retninger langs fasaden i øst.

Det tok ca. 15 minutter fra brannen ble oppdaget til rømningsveien fra de fleste leilighetene var blokkert. Dette til tross for at brannen antakelig startet på motsatt side av bygget. Etter at brannen ble presset gjennom bygget og kom ut på svalgangsiden spredte den seg raskt. I boken ”Brannfysikk – fra teori til praksis” av Guttorm Liebe oppgis det at brann som spres oppunder tak, har en spredningshastighet i størrelsesorden 1 – 2 meter pr. sekund. Dette innebærer, under visse forutsetninger, en spredning på 10-20 meter i hver retning innen 20 sekunder.

Spredningsfare til tilstøtende bygg
Gardermoregionens interkommunale brannvesen fryktet spredning til tilstøtende bygg. Kun få meter fra det brennende huset var det et relativt stort bodbygg. Brannvesenet mener også at dersom brannen hadde stått urørt over noe lengre tid, ville det også være fare for antennelse av et bygg på tre etasjer bygget i samme stil som det brennende huset.

Selvaag etterkom ikke krav
Selvaag, som var entreprenør ved byggingen, etterkom ikke kommunens krav, viser en foreløpig granskning fra Statens bygningstekniske etat (BE). Brannen i Prestmovegen på Nannestad evalueres for tiden av Statens bygningstekniske etat. Grunnet gransking av flere alvorlige branner mot slutten av 2008, tar det fortsatt noe tid før den endelige rapporten foreligger. Brann & Sikkerhet har imidlertid fått tilgang til utdrag av en foreløpig rapport. I denne står det følgende: ”Kommunen stilte, som tidligere nevnt, som vilkår i tillatelsen (byggetillatelsen red. anm.) at kledning på vegg og tak i svalgang måtte ha brannklasse tilsvarende som for rømningsveg, dvs. B-s1,d0 (In1) på utvendige vegger og D-s1 (G) overflate golv. Dette ble ikke etterkommet, og begrunnet bl.a. med utformingen av svalgangen og de gode rømningsforholdene.”

I tillegg peker rapporten på at taket over svalgangen er skrått med 50 helling, og at det finnes en drager som sperrer for utlufting av branngassene. Begge disse forholdene gjør at branngasser lett samler seg oppunder taket som igjen medfører en rask horisontal spredning av brannen. Det er ikke registrert gjennombrenning av innvendige konstruksjoner. Brannen har altså spredt seg fra fasaden på balkongsiden, gjennom leilighetene for så å spre seg utvendig via svalgangen. Som en oppsummering står følgende i rapporten:

”Utførelsen i Prestmovegen fraviker altså både fra veiledningen til TEK og anvisning 526.301 (detaljblad fra Byggforsk. red.anm.) når det gjelder utformingen av tak/himling over svalgangen og når det gjelder rekkverket. Det er videre fravik fra veiledningen til TEK når det gjelder kledning/overflate på yttervegg mot svalgang. Når det gjelder golvet angir ikke veiledningen til TEK noe ytelse, mens utførelsen i Prestmovegen er i samsvar med anvisning 526.301, dvs. beste/eneste golvklasse (Dfl-s1 (G)). Det er vanskelig å vurdere hvor stor betydning hvert enkelt av fravikene fra veiledningen har hatt for brannspredningen og skadeomfanget. Det er likevel klart at mer brennbart materiale normalt vil bidra til mer omfattende brannspredning.”

Samme type flere steder
Hustypen som brant på Nannestad, er ikke det eneste boligfeltet med denne typen hus. Det finnes blant annet et boligfelt på Gullhella i Asker med samme type byggeprinsipper. Selvaag er blitt kontaktet for å svare på spørsmål vedrørende de avvik som er funnet og hva entreprenøren vil gjøre for å rette opp avvikene. Carl Olav Staff, prosjektleder i Selvaag Hus, opplyser at man ikke vil kommentere saken før den endelige rapporten foreligger.

BE vurderer regelverket
Statens bygningstekniske etat er i gang med en større revisjon av byggeforskriftene. I forbindelse med eventuelle endringer som følge av erfaringer fra en rekke branner uttaler etaten følgende: "I forbindelse med revisjon av regelverket er vi nå i ferd med å gjøre en mer generell vurdering av byggeskikk/byggemåter sett i forhold til hva man kan/ikke kan forvente av brannvesenets slokkeinnsats. Utviklingen går trolig mot at vi må gjøre byggene mer robuste.

I forhold til mulige endringer vedrørende svalganger i veiledningen til TEK som følge av brannen i Nannestad, og andre lignende branner, vil vi vurdere endringer fra bør til må. Vi vurderer om det skal angis kun ubrennbare overflater/materialer og ubrennbart rekkverk. Flere inntrufne branner har vist at eksempelvis golvbelegg klasse G, som vi i mange tiår har hatt som krav i rømningsveger, trolig ikke er godt nok. Utforming som tillater flammer/røyk- og branngasser og unnslippe ut fra byggverket (horisontal himling, eller ingen himling, over) er viktig.

Det er likevel også viktig å ikke overfokusere på svalgangsløsningen. Vår tradisjonelle trehusbebyggelse gir mange muligheter for brannspredning. Det er derfor viktig å tenke helhet, og å analysere alle mulige spredningsveger. Svalgangsløsningen vil for øvrig normalt være en vesentlig bedre rømningsveg enn en innvendig korridor. Dette har vi nylige erfaringer på."

SINTEF-rapport
SINTEF NBL as har på vegne av Statens bygningstekniske etat sett på problemstillingen rundt bruken av svalganger som rømningsvei. Dette har resultert i en svært lesverdig rapport datert august 2003. Rapporten tar for seg flere problemstillinger og gir konkrete råd både ved prosjektering og behandling av avvik.
I rapporten finnes gode oversikter over funksjonskrav blant annet sammenlikning av krav for svalgang og rømningskorridor. Rapporten inneholder også enkle oversikter over konsekvenser ved:
• Skråtak som vender nedover.
• Gulvkonstruksjon uten tilfredsstillende branncellebegrensning.
• Branncellebegrensende gulvkonstruksjon med spalter.
• Feil beskyttelse av utvendig trappenedløp.
• Kun en trapp i brannklasse 2 og brannklasse 3.
• Innbygging av svalgang uten at yttervegg mot boligenheter har tilfredsstillende brannmotstand.
• Bruk av brennbare overflater på vegger og tak. Vurdering av materialvalg ved utførelse av trapp.

Rapporten konkluderer med at svalganger i prinsippet gir en sikrere rømning enn innvendige korridorer. Forutsetningen er da at svalgangene konstrueres og bygges korrekt etter forskriftene. Hele rapporten finner du på denne nettsiden:
http://nbl.sintef.no/publication/lists/docs/NBL10_A03162.pdf

Enkel sjekkliste for prosjektering av svalganger:

1. Forskriftenes funksjonskrav om antall trappeløp må følges. I brannklasse 1 kan man benytte kun ett trappeløp. Det anbefales imidlertid å bygge to trappeløp.
2. Det er som hovedregel ikke tillatt at tak heller nedover, det være seg hovedtak eller nedforet tak under svalgangsgulv. Skråstilte tak medfører at røykgasser samler seg opp med den følge at en brann sprer seg raskt i horisontal retning.
3. Det er ikke tillatt å lufte tak i tilknytning til svalgang med mindre det benyttes spesielle løsninger.
4. Forskriftens funksjonskrav om materialbruk for bærekonstruksjoner, gulv, rekkverk, veggoverflater og tak må følges. Det anbefales minst mulig brennbart materiale i svalganger. Selv beskjedent bruk av brennbare materialer i for eksempel rekkverk, vil ha negativ effekt på brannspredningen.
5. Når det er to korrekt plasserte trappeløp stilles det ikke spesielle krav til vinduer i svalganger.
6. Taket over svalgangene må konstrueres slik at røykgasser ikke har anledning til å samle seg oppunder taket. Dette handler ikke bare om takvinkler som nevnt i punkt nr. 2. Det er også viktig å unngå bjelker med mer som kan virke som en kappe, og dermed hindre røykgassene å strømme ut i det fri.
7. Det må være tett i overgangen mellom vegg og svalgangsgulv.
8. Det er særdeles viktig å analysere en eventuell brannspredning i fasadeveggen og svalgangen. Bruk av lite brennbare materialer og seksjoneringer er viktige momenter for å hindre brannspredning.

Denne saken er hentet fra Brann & Sikkerhet nr. 1 - 2009. I denne utgaven kan du også lese om blant annet:
» Forsikringselskapene og boligsprinkling
» Brannsikkerhet i murgårder
» Brannsikkerheten på nye Ahus
» Whatif: Brettspill om HMS
» Nye brannbokser hever sikkerheten

Vil du abonnere på Brann & Sikkerhet? Bestill abonnement i vår webshop!

Tilbake til Nyhetsoversikt