Operaen: Utfordrende å sprinkle

Publisert: 12.06.2008.  Oppdatert: 07.07.2008.

Det er mange skjeve vinkler og partier med stor takhøyde i det nye operabygget. Dette gjorde sprinklerinstallasjon til en utfordring. I tillegg skulle ingenting påvirke lyden i huset, og samtidig skulle det se estetisk vakkert ut. Det er valgt tradisjonelle sprinklerløsninger basert på standarden NS-EN 12 845.

Tekst: Synnøve Haram

Den nye Operaen er utstyrt med sprinkleranlegg. Erichsen & Horgen har prosjektert det, og Oras har stått for installasjonen. Totalt er det montert omkring 10 500 sprinklere i bygningen.
- Det har vært et utfordrende bygg å sprinkle. Det er mange skjeve vinkler og utstikk, og takhøyden er mange steder veldig høyt.  Men standarden NS-EN 12 845 er lagt til grunn, og det er ikke foretatt mange avvik fra bestemmelsene i denne. Løsningene er stort sett tradisjonelle, sier Jan Erling Thun som er branningeniør i Oras, og er teknisk leder i Oras for operabygget. Prosjektleder i Oras er Erik Halvorsen. Han syns det var er svært spennende og morsomt prosjekt å jobbe med, og en type oppdrag man kun får en gang i livet.

SONEINNDELINGER
Anlegget har fem våtventiler i hovedsprinklersentralen i underetasjen, og bygningen er inndelt i tre soner.
- Sone 1 inneholder blant annet storesal og lillesal med scener/underscener, teppelagerene bak scenen og fojaeen/restaurant med garderober. Teppelagrene - hvor tepper til forestillingene er lagret og klargjort under forestillingene - og underscenene har en annen løsning enn i øvrige arealer. Selve scenen og høyeste partiet storesal er ikke sprinklet i taket. Scenen er dekket av to vannkanoner, og galleriene i storesal er sprinklerbeskyttet. I alle publikumsarealer er det valgt Quick Response-sprinklere. Dette for at anlegget raskt skal løse seg ut under en brann og ivareta personsikkerheten. I teppelageret er det sprinklet i ulike nivåer basert på preaction-anlegg med single interlock som styres av deteksjon, sier Jan Erling Thun  Det betyr at det er luft – og ikke vann – i rørene til vanlig. Skulle man være uheldig å skade et sprinklerhode, så vil det kun gå en feilalarm til brannsentralen/SD-anlegg. Tryggheten for uønsket utløsning ligger i flerdeteksjosprinsippet, hvor flere detektorer innen for samme område må ”trigge” i alarm før preactionventilen åpner for vannfylling av rørnettet. Anlegget vil da operere som et ordinært våtanlegg.

- I teppelageret har vi også valgt sprinklerhoder med større munnstykke og større dråpestørrelse enn vanlig. Dette fordi det er høyt oppunder taket i dette rommet, og det inneholder til tider mye brennbart materiale. Her er designkriteriene for sprinklerhodene lagt til grunn for prosjektering og montasje, sier Thun.

Kort beskrevet inneholder Sone 2 verksteder og Sone 3 inneholder administrasjonen, diverse produksjonsrom for kostymer, garderoer, prøverom for ballett og sangere og annet, samt kantine.
- Denne sonen er løst som et tradisjonelt anlegg. Området under scenen og stålarrangementer for scenen er dekket av deluge-anlegg. Disse styres av et deteksjonsanlegg, og er valgt fordi sprinklerhodenes plassering vil medføre urimelig lang tid til utløsning, sier Thun.

SKJULTE SPRINKLERE I FOAJEEN
Noe som er nytt er løsningen man har valgt når det gjelder å skjule sprinklerhodene i taket i foajeen. Her er det spent opp en duk på 9 x 18 meter som fungerer som himling i rommet. Det ble tatt hull for sprinklerhodene, og de er skjult under plastdeksler.
- Det var et britisk firma som leverte og monterte himlingsduken, og det er første gang en slik løsning brukes i Norge, sier Jan Erling Thun.

I arealene inn mot salene er det mye trematerialer, og her er sprinklerhodene montert åpent i tretaket.
Områder som har en takhøyde over 9 meter er ikke sprinklet. Her er Melding HO-1/99 fulgt. Blant annet gjelder dette Operagata i midten av bygget og det høyeste nivået i foajeen.

VANNKRAV
Vannkravet til sprinkleranlegget i Operaen er ca. 2500 liter i minuttet, og vannkanonene kan supplere 800 liter i minuttet. Det er det kommunale vannettet som forsyner sprinkleranlegget i Operaen med vann.

Les mer om denne saken i Brann & Sikkerhet nr. 4 - 2008. I denne utgaven kan du også lese om blant annet:
» Brannen på Timms Reperbane
» NORSARs innsats etter blokkraset i Ålesund
» Brann i søppeldunker og containere
» Beredskap på fjorden

Vil du abonnere på Brann & Sikkerhet? Bestill abonnement i vår webshop!

Tilbake til Nyhetsoversikt