Ønsker mer ressurser til informasjonsaktiviteter

Publisert: 27.10.2008.  Oppdatert: 30.10.2008.

Brannvesenet skal drive informasjonsvirksomhet ut mot publikum, men kun de største brannvesenene har eget personell til å ta seg av oppgaven på heltid. En undersøkelse viser at mindre brannvesen godt kan tenke seg å gjøre mye mer når det gjelder informasjonsvirksomhet, men ressursene er knappe. Er det på tide at sentrale myndigheter retter søkelyset vekk fra tilsyn med særskilte brannobjekt – hvor det er sjelden at noen omkommer i brann - og over mot å kreve at brannvesenet i større grad skal drive informasjonsvirksomhet i forhold til grupper som faktisk omkommer i brann?

Tekst: Synnøve Haram

I brann- og eksplosjonsvernloven står det at brannvesenet skal gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker. Det er ikke mange årsverk som er satt av til ene og alene å jobbe med informasjon om brann ut mot publikum her til lands. I og med at det like fullt er en viktig del av jobben til brannvesenet har Informasjonsavdelingen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) tatt initiativet til å opprette et eget Branninformasjonsforum – BIF.

- BIF er et lite og uformelt nettverk som består av representanter fra de store brannvesenene i Oslo, Bergen, Stavanger, Asker og Bærum, Drammensregionen, Trondheim og Norsk brannvernforening som jobber med brannforebyggende informasjon. Vi møtes et par ganger i året, sier Henrik Trømborg som er seksjonsleder i Drammensregionens brannvesen.

UNDERSØKELSE
Mange små brannvesen har ikke eget informasjonspersonell. Og hvordan står det egentlig til med informasjonsvirksomheten rundt omkring i de ulike brannvesen? For å finne ut av dette spørsmålet, gjennomførte BIF en spørreundersøkelse i brannvesenet.

- Samtlige kommuner fikk undersøkelsen, og 180 brannvesen svarte. Fordi mange er organisert som IKS, så er det langt flere enn 180 brannvesen som er representert i undersøkelsen, sier Trømborg.

Undersøkelsen viste at hele 85 % av alle brannvesen er med på landsdekkende kampanjer som blant annet Brannvernuka og Aksjon boligbrann. 90 % av alle brannvesen driver også informasjonsarbeid rettet mot barnehager og skoler. Over halvparten av de som har svart på undersøkelsen driver også med lokale informasjonsaktiviteter som de har utviklet selv, og også mye av denne virksomheten er rettet inn mot skoler og barnehager.

I henhold til undersøkelsen syns brannvesenet at å formidle informasjon er en viktig del av jobben. De aller fleste vil helst bruke mer tid på denne type virksomhet, og ønsker seg mer ressurser til denne type arbeid.

LITE INFORMASJON MOT ELDRE
- Svært få brannvesen har informasjonsopplegg rettet mot eldre og pleietrengende. Og det er jo i denne gruppen de fleste omkommer i brann. Sentrale myndigheter bør derfor kanskje endre fokuset vekk fra tilsyn med særskilte brannobjekter? Dermed får brannvesenet frigjort mye personell som i større grad kan informere grupperinger som har størst risiko til å omkomme i brann om hvilke brannfarer de står overfor og hva de kan gjøre for å minske risikoen for brann, sier Henrik Trømborg.

Kari Jensen som er avdelingsleder i enhet for forebyggende samfunnsoppgaver i DSB sier at hun har forståelse for synspunktet om mange brannvesen som nok har et for stort fokus på å gjennomføre 100 % tilsyn på særskilte brannobjekter fordi denne aktiviteten kan måles direkte av DSB. Hun sier at det ikke betyr at informasjons- og motivasjonsarbeid ikke måles, men det gjøres på en annen og mer kvalitativ måte - og blir blant annet målt i DSBs tilsyn med brannvesenet.

- Brannvesenets informasjons- og motivasjonstiltak en viktig del av brannvesenets brannforebyggende oppgaver, og er like viktig som tilsyn av særskilte brannobjekter. DSB støtter synspunktene knyttet til ressursfordelingen, sier Jensen. I tillegg peker hun på at nå det har vært ført tilsyn med særskilte brannobjekter i snart 20 år, og at brannsikkerheten for disse objektene derfor i hovedsak burde være etablert.

- De frigjorte ressursene forutsettes brukt på informasjons- og motivasjonsvirksomhet som brannvesenene selv kan innrette mot risikoområder eller -grupper i deres område, enten de lager egne opplegg eller følger sentralt initierte. Forøvrig vil DSB ta med seg synspunktene inn i prosjektene med nye forskrifter som det nå arbeides med, sier Kari Jensen.

BRANNFOREBYGGENDE AVDELING
Undersøkelsen viser ellers at informasjon for det meste inngår som del av brannvesenets øvrige brannforebyggende arbeid, og at det stort sett er personell i brannforebyggende avdeling som er utfører informasjonsarbeidet. Over 70 % av brannvesenene svarer at de bruker mellom fra 10 % av et årsverk til et kvart årsverk på informasjonsvirksomhet – hvilket ikke er særlig mye. Undersøkelsen viser også at omkring 80 % av de som driver informasjonsvirksomhet i brannvesenet ikke har formell informasjonsfaglig utdannelse. 75 % av brannvesenene har heller ingen skriftlig plan eller strategi for informasjonsvirksomheten sin.

Denne saken er hentet fra Brann & Sikkerhet nr. 6 - 2008. I denne utgaven kan du også lese om blant annet:
» Brannen i Skuteviksbodene
» Sikkerhet på Institutt for energiteknikk
» Ny norm for el-kontroll i bolig
» Aktuell brannteknisk forskning i Sverige
» Nytt nødnett: Komplisert og problematisk utbygging

Vil du abonnere på Brann & Sikkerhet? Bestill abonnement i vår webshop!

Tilbake til Nyhetsoversikt