Publisert: 30.10.2008. Oppdatert: 30.10.2008.
Utbyggingen av det nye nødnettet er underveis – dog litt forsinket. Forsinkelsene skyldes både at mange av områdene basestasjonene skal plasseres i er vanskelig tilgjengelig. I tillegg har byggesaksprosessen i forbindelse med oppsett av master i mange kommuner tatt tid. Byggesaksprosessen har også blitt forlenget som følge av naboklager på mastene. Publikum er bekymret både for helseskader knyttet til strålingen fra mastene og hvordan mastene tar seg ut i nabolaget.
Tekst: Synnøve Haram
I september arrangerte Tetraforum sin årlige konferanse, og vi fikk høre hvordan utbyggingen av det nye nødnettet arter seg. Det var i desember 2006 at Stortinget vedtok at det skulle bygges et nytt nødnett for nødetatene brann, helse og politi. Det er Nokia Siemens Networks som har ansvaret både for selve utbyggingen og for å lære opp brukerne av det nye nødnettet.
Utbyggingen skal foregå i fem faser. Den første fasen – fase 0 – er i full gang. Den første delen av utbyggingen av basestasjoner og andre installasjoner dekker Østfold og Follo.
- Denne utbyggingen vil være ferdig rundt nyttår, og nettet vil kunne taes i bruk på nyåret, sa Tor Helge Lyngstøl som er direktør i Direktoratet for nødkommunikasjon.
Også Oslo, Romerike, Asker, Bærum og Søndre Buskerud skal få nødnett i første fase, og byggingen av basestasjoner i disse områdene er underveis.
- At byggingen har foregått i en periode med høykonjunktur i samfunnet betyr at det har vært vanskelig å få tak i underleverandører og fagfolk med spisskompetanse, sa Finn-Erik Hermansen som er administrerende direktør i Nokia Siemens Networks. Totalt 1900 basestasjoner skal bygges i første fase. Utbyggingen ble startet opp før alle funksjonene i systemet var på plass, og den har gått i rykk og napp. - Det har derfor vært en del endringer underveis, sa Hermansen.
VANSKELIG TERRENG OG NABOKLAGER
Selve utbyggingen av basestasjonene tar tid på grunn av utfordrende geografiske forhold.
- Mange områder er vanskelig tilgjengelige når det gjelder å få nødvendig utstyr inn. Enkelte steder er vi også avhengige av å få lagt strøm før vi kan bygge mastene og basestasjonene, sa Finn-Erik Hermansen.
I tillegg til å bygge nye master for basestasjonene, så plasseres mange installasjoner på allerede eksisterende master. Også hustak og husvegger tas i bruk for basestasjonene slik at dekningen skal bli så høy som mulig. I tillegg har mange naboklager forlenget byggesprosessen av basestasjonene. - I Bærum var det 100 naboer som klaget på plasseringen av en mast, sa Lyngstøl.
Det er svært høye krav til dekningsgraden i det nye nødnettet. Det skal dekke så å si 100 % av befolkningen og 80 % av landområdene her til lands. Dette innebærer at det må settes opp tusenvis av basestasjoner – også i landsskapsverneområder som det i utgangspunktet ikke er tillatt å bygge i. Nokia Siemens Networks må byggemelde hver nye mast og installasjon som skal settes opp. Naboklagene i byggeprosessen dreier seg både om det estetiske i forhold til å få en stor mast eller en basestasjon i nabolaget og frykt for helseplager i forbindelse med strålingen fra dem. - Vi holder oss godt innenfor retningslinjer fra Statens strålevern, sa Tor Helge Lyngstøl.
HØYE FORVENTNINGER
- De strenge kravene til dekningsgrad gjør at det er høye forventninger knyttet til det nye nødnettet. Vi har også å gjøre med tre svært sterke etater som vet hva de vil ha. Det er en utfordring å sørge for at ingen av dem kommer dårligere eller bedre ut enn de andre. Det viktigste ved det nye nødnettet er at det har god dekning, god lyd og tilstrekkelig med kapasitet. De som skal bruke dette må føle at det har økt nytte i forhold til hva de har i dag, og det blir spennende å se om nettet innfrir, sier Lyngstøl.
Nettet innebærer utfordringer for brukerne. - Det tar tid å lære seg å bruke ny teknologi, og man må jobbe annerledes enn man er vant til. Dette er jo et nett som skal brukes i det daglige arbeidet til nødetatene – og ikke i krisetider, sa Lyngstøl.
- Også kravet til oppetid er svært strengt. Nettet kan ikke være nede mer enn 5 minutter i året, og det er utfordrende i forhold til oppgraderinger og oppdateringer av nettet, sa Finn-Erik Hermansen.
- Deler av nødnettet er i funksjon. Tre kontrollrom er levert, og er operasjonelle. Kommandosentralen til Østfold og Follo politidistrikt fungerer bra. Nå er det resten av kontrollrommene til politiet, brannvesenet og helse som installeres, sa Lyngstøl.
Foreløpige overvåkninger av nettet viser at det er robust, og at det fungerer bra. I tillegg er tester av brannvesenets røykdykkergarnityr fullført, og installasjonen av radioer i bilene er i gang. Nokia Siemens Networks holder på å lære opp 800 superbrukere som deretter skal utdanne sluttbrukerne. Politihøgskolen har laget et sambandsreglement som regulerer hvordan nettet skal brukes i det daglige.
EVALUERING
Etter at Fase 0 er gjennomført i løpet av første halvår neste år, skal blant annet utbyggingen, teknologien som er valgt og prosjektorganisasjonen som er bygget opp evalueres. Det skal også foretaes kostnadsmålinger. De fleste tror at nødnettet kommer til å bli dyrere enn de i underkant 4 milliardene det ble stipulert til å koste når arbeidet startet opp. Etter at evalueringen er gjennomført, skal saken opp i Stortinget igjen. Resultatene fra evalueringen vil avgjøre om de neste utbyggingstrinnene skal gjennomføres som planlagt eller om det vil bli endringer.
- Men Tetra-teknologien står ikke svakere i dag enn da vi startet opp, sa Tor Helge Lyngstøl. Også for Nokia Siemens Networks er evalueringen viktig for de videre faser i prosjektet. - Vi vil legge om en del prosesser, slik at vi unngår forsinkelser fremover, sa Finn-Erik Hermansen.
Denne saken er hentet fra Brann & Sikkerhet nr. 6 - 2008. I denne utgaven kan du også lese om blant annet:
» Brannen i Skuteviksbodene
» Sikkerhet på Institutt for energiteknikk
» Ny norm for el-kontroll i bolig
» Aktuell brannteknisk forskning i Sverige
» Brannvesenet ønsker mer ressurser til informasjonsarbeid
Vil du abonnere på Brann & Sikkerhet? Bestill abonnement i vår webshop!
Forskrift om brann- forebyggende tiltak og tilsyn med veiledning
Plassering av containere og avfallsbeholdere (temaveiledning)
Abonnement på fagtidsskriftet Brann & Sikkerhet