Brann i omsorgsbolig i Kristiansand

Publisert: 15.09.2008.  Oppdatert: 15.09.2008.

Et rekkehus med ni leiligheter i Kristiansand ble totalt ødelagt i brann i juni. Huset eies av Kristiansand bolig, som er et kommunalt foretak. I huset bodde det sosialklienter, til dels med rusmiddelproblemer. Huset var i dårlig brannteknisk forfatning, men var ikke prioritert for utbedring av kommunen.

Tekst: Thor Kr. Adolfsen

Natt til 23. juni i år brøt det ut brann et rekkehus i Kristiansand. Brannen utviklet seg svært raskt, og hele ni leiligheter - det vil si samtlige i rekka - ble helt utbrent eller svært brannskadd. Bygningen, som eies av Kristiansand kommune, ble bygget i 1965 og var i svært dårlig brannteknisk forfatning.
- Leilighetene hadde to rom og var på 40 m². De ble brukt som gjennomgangsleiligheter. Det vil si at leietaker kunne leie inntil tre år, med mulighet til forlengelse, forteller Sissel Finstad som tildeler leiligheter.

FOR DÅRLIG BRANNSIKRING
- Da førsteutrykningen kom til bygningen, etter fem til seks minutters utrykningstid, brant det i to leiligheter, forteller brannsjef Per Stølan. Huset hadde brannskiller i lettbetong, men disse var ikke ført over tak og tilstrekkelig ut til sidene på huset. Brannen spredte seg derfor via ytterkledning og svalganger.

- I tillegg var det kun etasjeskillere av tre, som bidro til en rask brannutvikling, sier Stølan. Han opplyser også at det var vanskeligheter med å skaffe nok vann da det brant som verst. - Vi måtte bruke to tankbiler som kjørte i skytteltrafikk. Etter hvert fikk vi god hjelp av brannvesenene i Vennesla og Søgne og Songdalen brannvesen. Vi har hatt svært mange utrykninger til denne bygningen gjennom årene. I så måte tror jeg dette er et av de verste husene i Kristiansand, sier Stølan.

I forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn er det krav om at alle bygninger skal oppgraderes til dagens sikkerhetsnivå. Mener du at dette var tilfredsstillende i det gjeldende rekkehuset?
- Den konkrete brannen viser med all tydelighet at dette ikke var tilfredsstillende i forhold til dagens nivå. Bygningsmassen var så dårlig at jeg tviler på at selv fullsprinkling ville være godt nok. Det mest kostnadseffektive ville antakelig være å sanere bygningsmassen for så å bygge nytt og moderne, sier Stølan.

HVA SIER FORSKRIFTENE?
Rekkehuset er oppført i 1965. Det vil si at det er oppført etter byggeforskrift av 1949. Denne forskriften setter ikke krav til branncellebegrensende konstruksjoner mellom leiligheter. Et slikt krav er imidlertid satt i byggeforskrift av 1987. I 1990 kom forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn. Denne forskriften setter krav om at eksisterende bygningsmasse skal oppgraderes til dagens sikkerhetsnivå - så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. I rekkehuset var det montert automatisk brannvarslingsanlegg. Det blir da spørsmål om dette formelt sett var godt nok i forhold til de nevnte bestemmelsene.

FALT UT AV REHABILITERINGSLISTE
Når det gjelder brannteknisk vurdering av omsorgsboliger og gjennomføring av tiltak, har Kristiansand kommune satt dette bort til Rambøll Norge AS avdeling Agder/Rogaland. Dette opplyser avdelingsleder Ole Stian L. Øslebye som er leder for avdeling brannteknikk. Han mener Kristiansand kommune gjør en god jobb i forhold til omsorgsboliger, selv om det nå viser seg at det nevnte rekkehuset har falt ut av listene for brannteknisk oppgradering. Han bekrefter at kommunen oppfatter boligen som en omsorgsbolig. Kristiansand kommune skal oppgradere 40 boligenheter med til sammen ca. 900 leiligheter.

- Alle leilighetene blir sprinklet. Dette har til nå kostet ca. 40 millioner kroner, og vi har rehabilitert ca. halvparten av enhetene. Til sammen vil kostnadene komme på mellom 60 og 70 millioner kroner, sier Øslebye.

DSB OPPTATT AV OMSORGSBOLIGER
Avdelingsleder Kari Jensen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap forklarer at direktoratet er svært opptatt av brannsikring av omsorgsboliger. Når det gjelder boliger for rusmiddelmisbrukere har man ikke spesifikt definert dette som omsorgsbolig.

- Generelt sett er det slik at alle boliger der det bor mennesker som kommunen yter tjenester overfor, defineres som omsorgsbolig. Det er viktig at kommunene gjennomfører en risikoanalyse for sine boliger. Gjennom en slik analyse vil det komme frem hvem som er brukere av boligene og hvilken risiko de representerer, sier hun.

Mange kommuner er på god vei til å få orden på omsorgsboligene sine. - Siste undersøkelse viser at de fleste kommunene har god oversikt over problemet. Selv om mange er på god vei til å gjennomføre utbedringer, står det fortsatt mye igjen. Dette er en stor utfordring, sier Kari Jensen.

Les mer om denne saken i Brann & Sikkerhet nr. 5 - 2008. I denne utgaven kan du også lese om blant annet:
» Ny teknologi kan redusere byggefeil
» Froland: Største skogbrann siden krigen
» Nytt nettverk for brannvernledere på sykehus
» Hurtigruta: Med sikkerhet i høysetet

Vil du abonnere på Brann & Sikkerhet? Bestill abonnement i vår webshop!

Tilbake til Nyhetsoversikt