Samarbeid på tvers av etatene

Publisert: 19.09.2007.  Oppdatert: 03.10.2007.

Rundt om i landet ser vi gode eksempler på interkommunale samarbeidsmodeller, ikke minst når det gjelder brannvesen. I Lom kommune øverst i Gudbrandsdalen ser de også verdien av å samarbeide på tvers av etatene i kommunen. Dette samarbeidet gir ekstra trygghet for de som er mest utsatt i tilfelle brann; de pleie- og omsorgstrengende.

I januar 2006 kom det et initiativ fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om brannvernopplæring for hjemmetjenesten i kommunene. Initiativet kom som følge av et samarbeidsprosjekt mellom Sosial og helsedirektoratet, DSB og Norsk brannvernforening. Den enkelte kommune fikk tilsendt et komplett undervisningsopplegg.

I Lom kommune ga dette inspirasjon til å utvikle videre en modell tilpasset deres egen situasjon etter initiativ fra varabrannsjef Atle Festervoll. Det kommunale brannvesenet, teknisk etat og omsorgstjenesten i kommunen satte seg ned og arbeidet frem en felles handlingsplan. Under arbeidet med å utvikle denne handlingsplanen, hadde de et godt utbytte av at de representerte ulike faglige forankringer. Det hele utviklet seg til et givende og velfungerende samarbeidet hvor det dukket opp gode løsninger for alle parter. De hadde en overordnet målsetting om å lage et opplegg som skulle gjøre det trygt for brukerne av omsorgsboligene å bo der.

Prosessen
Det er 29 boenheter som brukes til omsorgsformål i Lom kommune. Man begynte med å kartlegge disse i forhold til dette med brannsikkerhet. En omfattende risikoanalyse ble foretatt. Videre ble det utført tilsyn av hver boenhet. Dette tilsynet inkluderte en samtale med hver enkelt beboer. Ut i fra dette ble det laget en handlingsplan hvor en rekke tiltak ble listet opp. Deretter foretok man en prioritetsvurdering, og listet opp tiltakene etter hvilke tiltak det hastet mest med.

Den ferdige handlingsplanen med tiltak ble distribuert til alle berørte parter. Hvert punkt på planen hadde en ansvarshavende og en frist for når dette punktet skulle gjennomføres. Tilslutt skulle man kvittere for når det var gjort. -Det handler om å jobbe systematisk og strukturert, sier Reidun Øvre Øygard.

Øygard er tjenesteleder i "heimebasert omsorgstjenester" i Lom kommune. I praksis innebærer det at hun er ansvarlig for 29 boenheter som brukes til omsorgsformål i Lom kommune. For øyeblikket bor det 30 pleie- og omsorgstrengende mennesker i disse boenhetene. -Det er et stort ansvar å sørge for at omsorgsboliger har den nødvendige sikkerheten, innrømmer hun.

Hun er også ansvarlig for de ansatte i de heimebaserte omsorgstjenestene. Med andre ord må hun tenke på både brannsikkerheten til beboere og til de ansatte. Ikke minst er dette med opplæringen av de ansatte viktig. -I utgangspunktet hadde jeg ikke et veldig bevisst forhold til dette med brannvern, sier hun, men etter som oppgavene har kommet, har dette fått høyt fokus hos meg. Da jeg startet i denne stillingen i 2001, spurte jeg meg selv om hvordan jeg kunne få mer kunnskap på dette området. Svaret lå hos Lom og Skjåks brannvesen. Varabrannsjef Atle Festervoll har vært positiv til dette opplegget helt fra starten av. Han har hele tiden veiledet og bidratt med nyttig brannfaglig kunnskap, og satt brannforebyggende arbeid i fokus i denne sektoren.

Som en følge av arbeidet med dette prosjektet, har de nå i Lom kommune fått gjennomført en rekke gode tiltak. Disse tiltakene er blant annet:

• Adresserbart varslingsanlegg i samtlige kommunale omsorgsboliger

• Regelmessig sakkyndig kontroll av elektrisk anlegg og slukkeutstyr for alle omsorgsboliger

• En informasjonsbrosjyre er distribuert til alle innbyggere i Lom kommune. Man har sett at det arbeidet og den informasjonen man har laget for beboerne i omsorgsboligene, også kan komme andre til gode. Målsettingen med denne brosjyren er å lære alle, og ikke minst de eldre til å trygge sin egen bolig før de kommer så langt at de defineres som omsorgstrengende. I brosjyren får de mange tips om enkle ting som kan gjøres. Man har lagt vekt på at det skal være lett å forstå, og gjennomføre de tiltak som foreslås i brosjyren. Slik sikrer man at folk flest tar dette på alvor.

• Hvert år gjennomføres to forskjellige brannøvelser med ulikt innhold og ekstra øvelser ved behov. Øvelsene er beregnet for alle tilsatte i pleie og omsorgssektoren i kommunen. Hjemmehjelpere i kommunen har også egne øvelser før jul hvert år. Øvelsene inneholder blant annet:
- En teoretisk gjennomgang av selve øvelsen
- Praktiske øvelser i evakuering fra røykfylte rom med levende markører.
- Slukking av brann i seng.
- Opplæring i bruk av diverse slukkeutstyr.
- jennomgang av branntavle og varslingsanlegg.
- Fokusering på brannsikkerhetstiltak (som eksempelvis lukking av dører og vinduer)

• Det ble besluttet i kommunestyret desember 2006 at alle omsorgsboliger som kommunen eier, skal utstyres med sprinkleranlegg innen utgangen av 2009.

Øvelse gjør mester
De har allerede fått god bruk for det de har lært under disse øvelsene. Ved et branntilløp nå sist i april, fungerte varslingsanlegget slik det skulle. Årsaken til brannen var klassisk: En vaskemaskin tok fyr. Reidun var selv rask på pletten sammen med en kollega. De slukket brannen med slukkeutstyr som var tilgjengelig i denne boenheten. De fleste boenheter har egen brannslange. - Vi tok ut kontakten til maskinen og luftet ut røyken. Tilslutt resatte vi varslingsanlegget, slik at det på nytt var klart til å melde brann. Jeg er veldig glad for at det ikke utviklet seg til en stor brann. Ikke minst er jeg veldig glad for at vi har innarbeidet rutiner, og hatt så mange øvelser som har gjort oss drillet på situasjoner som dette. Jeg er ikke det minste i tvil om at dette bidro til at vi så raskt fikk kontroll overs situasjonen, og at det derfor ikke utviklet seg videre.

Brannen oppstod i et av de eldre byggene som huser tre leiligheter, kontorlokaler og andre fellesarealer. Uten et velfungerende varslingsanlegg, og en slik veldrillet og resolutt inngripen, kunne dette ha utviklet seg ganske annerledes. Risikoen for et mer dramatisk utfall er overhengende.

- Når alarmene går, skal man og må man handle raskt. Her er det kort tid mellom liv og død. Dette er holdninger vi prøver å få alle til å ta til seg. Her hos oss har vi erfart at samarbeid, struktur og helhetlig tenkning gir gode resultater, sier den foretaksomme tjenesteleder i "heimebasert omsorgstjenester" i Lom kommune, Reidun Øvre Øygard.

Artikkelen er publisert i tidsskriftet Brann & Sikkerhet nr 5-2007.

Tilbake til Nyhetsoversikt