Regjeringen bekymret

Publisert: 29.06.2006.  Oppdatert: 07.11.2007.

Regjeringen er bekymret for den negative utviklingen når det gjelder antall som omkommer i branner. Og spesielt vil den prioritere arbeidet for å gjøre boliger med eldre og pleietrengende som ikke selv kan komme seg ut under en brann tryggere.

Statssekretær Terje Moland Pedersen i Justisdepartementet ble utfordret til å redegjøre for hva regjeringen vil gjøre for å nærme seg målsetningene som Stortinget hadde for perioden 2001 til 2005 når det gjelder antall omkomne i brann – det vil si at omkomne ikke skal overstige 53 personer per år. Foreløpig ser vi ut til å være milevis fra disse målene. I fjor omkom 67 mennesker i brann. De tilsvarende tallene for 2004 og 2003 var henholdsvis 55 og 56. I 2002 omkom 64 personer i brann. Hittil i år har 34 mennesker omkommet i brann, og dette er 7 mer enn på tilsvarende tidspunkt i fjor. Om denne utviklingen fortsetter, vil vi i år stå overfor et av de verste år når det gjelder antall omkomne i brann på svært lang tid.

Nye utfordringer
Han la spesielt vekt på at eldre mennesker nå bor hjemme lengre enn tidligere, og at dette skaper nye utfordringer når det gjelder brannsikkerhet.
- Vi må gjøre noe med dette. Her er et nært samarbeid mellom helse-, sosial- og bygningsmyndighetene nødvendig, sa Moland Pedersen.
Samtidig som Moland Pedersen understreket at han er bekymret for den negative utviklingen som statistikken hittil i år viser når det gjelder omkomne i brann, så la han vekt på at det fortsatt er tidlig på året - og at det kan hende at tendensen vil snu før året er omme.
- Men det er grunn til bekymring, sa han.

Færre branner i særskilte brannobjekt
Alt ser heldigvis ikke negativt ut. Det har vært en nedgang i bygningsbranner, og det har heldigvis ikke vært storbranner med 4 omkomne eller mer siden 2001. Moland Pedersen refererte også til en undersøkelse utført av SINTEF NBL som viser at det har vært en nedgang i branner i særskilte brannobjekt på 25 % i perioden 1994 til 2003. I samme tidsrom har det også vært en nedgang i vanlige bygningsbranner på 2 %.

- Brannforebyggende arbeid har hatt effekt på disse områdene. Men vi må altså gjøre noe når det gjelder dødsbranner. Vi vet hvorfor det brenner, og vi må finne ut hvorfor folk dør. Derfor må vi evaluere brannene. Vi må også se på krav til slokking og rømning, og spesielt i boliger hvor beboerne ikke klarer å rømme ved egen hjelp. Røykvarslere alene vil ikke kunne hjelpe disse menneskene, og vi må prioritere å oppgradere boligene til disse personene. Kravene må ses i sammenheng med beboernes helsetilstand, sa Moland Pedersen.

Han la også vekt på viktigheten av at det utarbeides informasjonsmateriell til spesielt utsatte grupper, og at myndighetene vil bidra med ressurser i dette arbeidet.

Ny plan- og bygningslov
Moland Pedersen snakket også om hvordan den nye plan- og bygningsloven skal ivareta behovene til disse personene.
- Og kunnskapen om hvorfor det brenner skal bli tatt med i uformingen av nye krav, sa han.
For eksempel kan det hende at det blir aktuelt med krav om slokkeanlegg i nye boliger.

- Vi ønsker jo at ingen skal omkomme i brann, og jobber således etter en nullvisjon. Samtidig er det viktig at målene våre er realistiske, og kan bli nådd, sa Terje Moland Pedersen.

Artikkelen er publisert i tidsskriftet Brann & Sikkerhet nr 4-2006.

Tilbake til Nyhetsoversikt