- Montørene gjør feil

Publisert: 07.09.2006.  Oppdatert: 07.11.2007.

Det er velkjent at det ikke står så bra til med elsikkerheten, og det er bekymring i miljøet når det gjelder den veien myndighetene har valgt å gripe problemet an. - Det er installatørene og montørene som i alle år har gjort feilene. Myndighetene bør derfor i større grad satse på ordninger for sertifisering og resertifisering av elektroentreprenørene slik at de tvinges til å holde seg oppdatert på lovverket og arbeidsmetoder. I den forbindelse bør man inkludere nøytrale aktører som for eksempel Nemko og Veritas. Myndighetene bør ikke lene seg så tungt mot bransjeorganisasjonen NELFO som de tradisjonelt har gjort, sier Jon Henrik Leere som er daglig leder i Norsk Elektro-Kontroll AS.

Ulike undersøkelser har vist at en svært høy andel av nye elektriske anlegg er beheftet med feil og mangler. For eksempel viser en undersøkelse fra det tidligere Produkt- og Elektrisitetstilsynet (PE) fra 2000 at det var feil på 43 % av alle kontrollerte nye elektriske anlegg. I B&S i fjor høst kunne man lese om en undersøkelse som var foretatt av el-tilsynet i Drammen, og som avdekket at kun 12 % av nye elektriske anlegg i regionen var uten feil og mangler. Hele 88 % av de nye anleggene hadde altså feil og mangler. El-tilsynet i regionen sa at mange av disse feilene innebærer betydelig risiko for brann. Statistikk fra DSB viser at feil på elektriske anlegg i fjor forårsaket 22 % av brannene. Og det er i tillegg trolig store mørketall i statistikken. Blant annet har over 20 % av brannene ukjent årsak, og antagelig skyldes flere av disse feil i det elektriske anlegget.

Feil over alt
Det er heller ikke kun i Drammensregionen at det er slik. For eksempel viser rapporten fra de ulike lokale eltilsyns virksomhet fra 2003 - som ligger på DSB sine hjemmesider - at det i 40 % av tilfellene ikke var ført sluttkontroll med anleggene. Så lenge man ikke foretar en slik kontroll, kan man ikke med sikkerhet si om anlegget er forskriftsmessig eller ikke. I henholdsvis 36 og 38 % av tilfellene manglet det dokumentasjon og samsvarserklæring for anlegget. Dermed vet faktisk ikke eieren av anlegget hvorvidt det er forskriftsmessig eller ikke. I hele 57 % av tilfellene som ble kontrollert kunne ikke elektrovirksomheten dokumentere at den hadde fungerende internkontroll – noe som gjør det umulig å finne ut av om lovverket blir fulgt eller ikke.

Ulike typer feil
Veldig mange av feilene i elektriske anlegg fører til lysbuebranner i sikringsskap. Flere av dem skyldes at elektroinstallatørene ikke har gode nok rutiner for å skru koblinger skikkelig til. Et annet problem er verktøyet som installatørene og montørene bruker.

- Ved blant annet avisolering av ledere så bruker man verktøy som ikke er godkjent for formålet - og som faktisk skader ledningene. Slike skader kan etter hvert føre til at det oppstår brann, sier Jon Henrik Leere i Norsk Elektro-Kontroll AS. Leere mener at elektroentreprenørene må bli mer bevisst på hva som kreves både av verktøy og metoder i arbeidet.

Innsats fra sentralt hold
I mars i år gikk DSB ut og sa at til tross for øket innsats fra myndigheter og bransjen de siste årene så er det fortsatt for mange feil på elektriske anlegg. DSB sa også at lokale undersøkelser viser at det mange steder står verre til i dag enn det gjorde i år 2000 – da PE foretok undersøkelsen sin. I samarbeid med Energibedriftenes Landsforening (EBL), Det lokale eltilsyn (DLE) og bransjeforeningen for el-bedriftene – NELFO- opprettet DSB i vår et prosjekt for blant annet å utvikle en ny tilsynsmetodikk som skal bidra til å redusere feilene i nye elektriske anlegg.

Installatørene gjør feilene
Jon Henrik Leere tror ikke at løsningen som myndighetene nå legger opp til er den riktige når det gjelder å bedre forholdene.

- Det er installatørene som gjør feilene og etterlater manglende. Slik har det vært i mange år. Jeg tror ikke at denne gruppen over natten vil slutte å gjøre feil. Derfor mener jeg at det ikke er riktig at NELFO skal ha en så sentral rolle i arbeidet med å bedre elsikkerheten som det nå legges opp til, sier han.

Han mener at myndighetene heller må se på opplæringen av elektroentreprenørene. I dag er det ingen krav til at man skal holde seg faglig oppdatert innenfor lovverket og fagområdet utover å bestå installatørprøven.

- Man kan holde på som installatør resten av sitt yrkesaktive liv uten å ta et eneste kurs, og det er mange installatører som ikke klarer å følge med i utviklingen i regelverket og arbeidsmetodene. Det er heller ingen som sjekker hvordan det egentlig står til med kompetansen, i og med at myndighetskontrollen av arbeidet som utføres de siste årene har falt bort. Installatørene skal kontrollere seg selv, og det tror ikke jeg er tilstrekkelig for å bedre elsikkerheten, sier Leere.

Mer opplæring nødvendig
Leere mener at en ide hadde vært å innføre en resertifiseringsordning også for installatørene, slik at de ble tvunget til å oppdatere seg på bestemmelsene i lovverket for å kunne fortsette som installatør.

- Dette ville nok ha øket elsikkerheten, sier han. Leere mener derfor at DSB fremfor å lene seg så tungt mot NELFO som de gjør i dag, heller bør inkludere nøytrale aktører som for eksempel Nemko eller Veritas i opplæringen. I tillegg bør elsikkerhetskonsulenter fra Elsikkerhetsforbundet – som i dag er sertifisert av Nemko – i større grad involveres i dette arbeidet.

- For å få beholde sertifiseringen må de som er medlemmer av Elsikkerhetsforbundet resertifisere seg hvert tredje år hos Nemko. Dette øker muligheten for at man er oppdatert på regelverket og normene. Noe tilsvarende mener jeg at det også burde vært for elektroentreprenørene, sier Leere.

Samarbeidsordninger
En annen mulighet for å bedre på situasjonen kan være at det blir et tettere samarbeid mellom installatørene og elsikkerhetskonsulentene.

- Elsikkerhetskonsulenten kan for eksempel bistå elektroentreprenøren med implementering av internkontrollen – som vi ser av tallene til DSB er et felt som elektroinstallatørene ikke er særlig gode på. Et annet område elsikkerhetskonsulentene kan bidra er i kvalitetskontrollen av arbeidet til de ansatte hos elentreprenørene. Dermed får den som er faglig ansvarlig kunnskap om hvilke tiltak som må gjennomføres for å bedre kompetansen hos de ansatte, et krav elektroforetaket har, men som svært få - om noen - gjennomfører. Dette vil bidra til å bedre elsikkerheten, mener Jon Henrik Leere.

Artikkelen er publisert i tidsskriftet Brann & Sikkerhet nr 5-2006.

Tilbake til Nyhetsoversikt