Kulturhuskrangel i Asker

Publisert: 31.01.2005.  Oppdatert: 09.11.2007.

I Asker krangler brannvesenet og eiendomsetaten om hvorvidt brannsikkerheten i det nye Asker kulturhus er god nok. Nå har Statens bygningstekniske etat kommet på banen, og bedt Byggforsk finne ut av om kravene i forskriften er overholdt eller ikke.

 Asker kommune er det bygget et nytt kulturhus. I begynnelsen av november i fjor var det formell åpning av huset. Men før jubelbrusen hadde lagt seg, anbefalte brannvesenet i Asker og Bærum i sin tilsynsrapport at den midlertidige brukstillatelsen som kulturhuset hadde fått ble trukket tilbake på grunn av vesentlige avvik når det gjelder brannsikkerheten i bygget. Eiendomsetaten i kommunen ville imidlertid ikke stenge kulturhuset.

Da kom Statens bygningstekniske etat (BE) på banen.

- På bakgrunn av påstander i pressen om at brannsikkerheten i bygget ikke er i samsvar med regelverket, har vi funnet grunnlag for å starte oppfølging av de involverte foretakene i byggeprosjektet. Vi har engasjert Byggforsk som har fått i oppdrag å gjennomgå brannsikkerheten. Resultatet av Byggforsk sin gjennomgang vil være grunnlag for å se om vi skal gå de involverte aktørene nærmere etter i sømmene, sier fungerende avdelingsdirektør i BE, Finn Bangsund.

Rømningsveier
Mange av innvendingene til brannvesenet omhandlet løsningene som er valgt når det gjelder rømningsveier. Blant annet dreier det seg om rømning fra tilfluktsrommet i gjenværende del av det gamle kulturhuset – som i ettertid ønskes benyttet til publikumsarealer i tilknytning til biblioteket. Hovedproblemet her er at to uavhengige rømningsveier leder ut mot ett og samme område i resepsjonen.

En annen løsning, som brannvesenet heller ikke hadde sansen for, var en rømningstrasé som var formet som en trakt hvor personer kom fra flere sider/nivåer, og som derved snevret seg inn ved utgangen til rømningsveien. Dette medførte at to kinolokaler like etter åpningen ble stengt for ombygging i et par uker. Brannvesenet var dessuten heller ikke begeistret for rømningsmulighetene fra alle kinosalene i underetasjen. I tillegg var det også uenigheter knyttet til hvordan nødskiltingen er utført eller burde utføres. Blant annet at noen av rømningsveiene er skiltet begge veier, og at dette kan skape forvirring i en rømningssituasjon.

En del ting er blitt rettet opp etter brannvesenets tilsyn, men fortsatt er det uenigheter mellom de to kommunale etatene. Og nå skal altså Byggforsk på oppdrag fra BE finne ut av om bygningen oppfyller kravene i lovverket eller ikke.

Det er Norconsult som har prosjektert brannsikkerheten i bygningen, og Multiconsult som har hatt kontrollansvaret for prosjekteringen. Begge mener at sikkerhetsnivået i bygningen er akseptabelt, blant annet på grunn av fullsprinkling, heldekkende brannalarmanlegg med talevarsling i publikumsområdene, tilrettelegging av rømningsveier, brannteknisk oppdeling med mer. Enkelte forhold kan isolert sett betraktes som fravik, og noen mangler er avdekket i prosessen. Men de vesentligste av manglene - og dette kan også gjelde bygningsmessig utførelse - er imidlertid utbedret eller vil bli utbedret.

Undersøker
I og med at BE nå er koblet inn, så har brannvesenet i Asker og Bærum stilt saken i bero. Brannsjef i Asker og Bærum brannvesen Ronny Røren ønsker derfor ikke å uttale seg om saken før Byggforsk har kommet med sin konklusjon. Han sier imidlertid at han er tilfreds med at BE har tatt et initiativ i saken.

Eiendomssjef Anders Wethal i Asker kommune sier til avisen Asker og Bærum Budstikke at han ønsker statens gransking velkommen. Han oppfatter ikke dette som en overprøving av kommunens vurderinger, og at han uansett ville ha tatt kontakt med BE for en uavhengig vurdering i og med at det ikke har vært mulig å komme frem til enighet. Wethal sier også til avisen at hvis granskningen viser at kulturhuset ikke oppfyller minimumskravene i lovverket, så er dette totalentreprenørens ansvar.

Rapport
Planen er at Byggforsk skal være ferdig med arbeidet sitt i løpet av januar. Og eventuell oppfølging av uregelmessigheter vil bli tosidig.

- I saker hvor vi avdekker at foretak med sentral godkjenning ikke følger reglene, starter vi en oppfølging av foretaket. I de tilfeller hvor vi avdekker alvorlige brudd på reglene vil det i verste fall medføre at foretaket mister godkjenningen. Men det er kommunen som har ansvar for å følge opp den konkrete byggesaken. Kommunen vil her kunne benytte Byggforsk sin rapport, sier Finn Bangsund.

Det er ikke første gangen at BE har koblet inn Byggforsk i en sak som dette.

- I enkelte oppfølgingssaker har vi vurdert det som nødvendig å trekke inn annen uavhengig ekspertise. Dette er en slik sak. Vi har under tiden to andre oppfølgingssaker hvor vi benytter oss av Byggforsk og SINTEF sin ekspertise, sier Bangsund.

Klassisk eksempel
Noe av uenigheten har dreid seg om faglig skjønn, og da det faglige nivået og omfanget av dokumentasjonen av de løsningene som er valgt. Kilder Brann & Sikkerhet har snakket med sier at situasjonen som er oppstått nok er et klassisk eksempel på hva som kan skje når brannvesenet blir koblet inn sent i byggeprosessen. Selv om det altså ikke er krav om at bygningsmyndighetene skal konferere med brannvesenet i byggeprosessen, så kan dette føre til at det blir steile fronter.

Dette er imidlertid et stort byggeprosjekt hvor det ikke har vært knyttet problemer til at brannfaglig ekspertise ikke har blitt konsultert tidsnok. På et tidlig stadium i prosessen ble det utarbeidet en brannsikringsstrategi og utført brannteknisk prosjektering. I mindre byggesaker er det ofte et problem at brannfaglig ekspertise kommer for sent inn. Ofte etter at arkitektoniske løsninger allerede er valgt. Da er det vanskelig å få gjennomslag for endringer. I mange tilfeller kan det være vanskelig å finne ut av om de løsningene som er valgt faktisk tilfredsstiller kravene til brannsikkerhet eller ikke – fordi brannfaget generelt sett er i utvikling, og spesielt kravet til dokumentasjon av løsninger stadig øker. Derfor er det i ettertid utarbeidet mer utfyllende dokumentasjon for flere forhold som blir betraktet som fravik fra veiledningen til Teknisk forskrift.

Brannsjef Ronny Røren møter også forståelse for måten han har håndtert saken på. Alternativet til brannsjefens valgte reaksjonsmåte kunne ha vært å vente til bygget hadde fått ferdigattest, og så stengt det på dagen. Isteden valgte han å gå i dialog, sier personer som Brann & Sikkerhet har snakket med.

Andre mener likevel at brannsjefen har gått ut over nøkternhetsbetraktninger når det gjelder vurderingen av risikobildet i bygningen.

Artikkelen er publisert i tidsskriftet Brann & Sikkerhet nr 1-2005.

Tilbake til Nyhetsoversikt