Røykvarslere versus brannalarmanlegg

Publisert: 07.12.2004.  Oppdatert: 09.11.2007.

Debatten om DSB-godkjente røykvarslere versus brannalarmanlegg basert på branndetektorer som er testet innenfor EN-54-standarden handler om at røykvarslere er designet for å redde liv, mens en branndetektor i et alarmanlegg i utgangspunktet var utformet for å begrense materielle skader. Og det er uheldig at den ene løsningen markedsføres som den andre - uten at det finnes klar dokumentasjon på at alle de hensyn som anses viktige for røykvarslere også er fullt ut imøtekommet når det gjelder branndetektorer.

Forsker Øyvin Brandt på SINTEF Norges branntekniske laboratorium as (NBL) er kanskje den i Norge som best kjenner kjernen i denne problemstillingen.

- Forvirringen i debatten knytter seg mest til hva de ulike konsepter markedsføres som. En røykvarsler er designet primært for å redde liv. Derfor er det utarbeidet godkjenningskrav som den må tilfredsstille, og godkjenningen er en etterbehandling som sjekker om disse kravene er tilfredsstilt. Kravene dreier seg i hovedsak om at røykvarslerens funksjon i minst mulig grad skal kunne bli påvirket av eksterne forhold. Som for eksempel at den skal ha innebygget sirene, og at den ikke skal være avhengig av ekstern strømtilførsel for å virke. Det skal være et enkelt konsept med færrest mulige feilkilder, sier han.

Et brannalarmanlegg er derimot i utgangspunktet designet for å redde materielle verdier. Det er ofte kompliserte systemer med mye ledninger og mange komponenter involvert.

- Og det er forsikringsselskapene som har utarbeidet kravene til hva et brannalarmanlegg skal tilfredsstille. Hovedfokuset har vært å sikre kvaliteten på anleggene slik at de bidrar til å varsle brann, og redusere tapet av materielle verdier. I og med at Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG) fra lang tid tilbake har ivaretatt kvalitetssikringen av brannalarmanlegg, har det ikke vært aktuelt med en offentlig godkjenning på linje med den DSB-godkjenningen som en røykvarsler skal ha, sier Brandt.

Skaper forvirring
Og det er her han - og mange med han - føler at Hafslund og de andre sikkerhetsfirmaene skaper forvirring.

- Disse firmaene selger altså inn et brannalarmkonsept som en røykvarsler – uten at systemene har den nødvendige DSB-godkjenningen, og tilsynelatende også uten annen dokumentert kvalitetssikring. Mens man med sikkerhet vet at en røykvarsler som er godkjent, har tilfredsstilt spesifiserte resultatkrav i standardiserte tester – og kan dokumentere at så er tilfellet, så sier en referanse til at en branndetektor er testet etter EN-54-standarden egentlig ingenting om produktets kvalitet – bare at den har vært igjennom disse testrundene, sier Brandt.

For røykvarslere er det ting på gang som vil gjøre kvalitetskravene mer entydige. Både internasjonalt - og på europeisk nivå - jobber man i sluttfasen med å komme frem til en egen standard for røykvarslere. Denne vil i større grad klargjøre hva som kreves av en røykvarsler i en bolig.

- Selv om en oppmontert røykvarsler ikke er - og aldri kan bli noen garanti for at en brann blir detektert og at berørte personer blir varslet og reddet, så er det en målsetting at sannsynligheten for at liv kan bli spart skal øke vesentlig. Kravene til et brannalarmanlegg er basert på andre hovedprinsipper, og så lenge det ikke kan fremlegges dokumenterte bekreftelser på at alle de hensyn som anses viktige for røykvarslere, også er fullt ut imøtekommet, er det meget uheldig å markedsføre alternativet som likestilt eller bedre, sier Brandt.

Artikkelen er publisert i tidsskriftet Brann & Sikkerhet nr 8-2004.

Tilbake til Nyhetsoversikt