God brannberedskap i NRK

Publisert: 28.09.2004.  Oppdatert: 09.11.2007.

30. august gikk brannalarmen i Radiohuset hos NRK på Marienlyst i Oslo. Det hadde oppstått varmgang og nedsmelting i en vital del i strømforsyningen til hele radiohuset noe som førte til at all strøm til huset måtte brytes. Hos NRK er man imidlertid godt forberedt på brann. Brannvernorganisasjonen fungerte helt som den skulle denne dagen, og bygningsmassen på Marienlyst er i ferd med å bli oppgradert til dagens brannsikkerhetsnivå.

I slutten av august oppsto det varmgang og nedsmelting av en kondensator i et filter som er med på å forsyne hele Radiohuset på Marienlyst med strøm. Det tok aldri skikkelig fyr, slik at det oppsto flammebrann. Men det utviklet seg svært mye varme og røyk. Strømmen til hele Radiohuset måtte brytes. Også nødaggregatet til Radiohuset blir styrt over den enheten som gikk varm, og Radiohuset ble derfor helt strømløst. Strømbruddet førte til at program-matingen til alle de tre radiokanalene ble stille i omkring 10 minutter. Etter ca. 10 minutter overtok som planlagt NRK i Trondheim, og programmene ble sendt herfra resten av ettermiddagen og kvelden. P1 som beredskapskanal var imidlertid intakt hele tiden.

Kraftig røykutvikling
Røykspredningen fra kablene i skapet i kjelleren forårsaket kraftig røykspredning i store deler av Radiohuset, og omkring 300 mennesker måtte evakuere radiobygningen. Det tok flere timer før medarbeiderne fikk gå inn igjen.

- Evakueringen gikk veldig greit. Problemet var å holde dem ute. Mange hadde jo lagt fra seg nøkler, lommebøker og mobiltelefoner på plassen sin, og ville gjerne inn for å hente dette, sier Truls Hansen som er ansvarlig brannvernleder på Marienlyst. Brannen førte til lite skader i Radiohuset.

- Den giftige røyken var det største problemet, og den spredde seg til mange deler av bygningen fordi ventilasjonsanlegget i huset ikke fikk strøm. Det var derfor alle måtte ut, sier Hansen.
Dagen etter ble det foretatt kloridmålinger i bygningen, men ingenting ble funnet. Branntilløpet førte derfor ikke til skade på noe av det tekniske utstyret utover i det elektroskapet som varmgangen var i.

- Delen som det utviklet seg varme i, er til undersøkelse hos politiet, sier Hansen.

FR-rommet
Alle radiosendinger går via det såkalte FR-rommet i radiohuset på Marienlyst.

- De som jobber i denne avdelingen måtte koble om sendingene fra Oslo til Trondheim, og derfor ble de sittende på plassene sine lenger enn hva som var tilfellet for alle de andre ansatte etter at alarmen hadde løst seg ut. En slik hurtig-omkobling hadde de aldri håndtert før, og derfor gikk det heller ikke helt problemfritt. Men hendelsen ga en svært nyttig lærdom som vil være god å ha hvis noe tilsvarende skulle skje en annen gang, sier Hansen.

Og han er svært realistisk i forhold til at branntilløp også vil kunne skje i fremtiden.
- På Marienlyst har vi 158.000 m2 bygningsmasse, og det jobber nesten 3000 mennesker i organisasjonen. Vi har mye teknisk utstyr, og det foregår mange forskjellige aktiviteter her. Branntilløp er derfor ikke til å unngå. I gjennomsnitt har vi et par branntilløp i TV-monitorer og annet teknisk utstyr hvert år. Den viktigste oppgaven for oss som arbeider med brannsikkerheten er å sørge for både gode rutiner og god bygningsmessig brannsikkerhet slik at branntilløpene ikke får anledning til å spre seg videre, og føre til skade på mennesker og materiell, sier Truls Hansen.

Brannteknisk oppgradering
Hos NRK på Marienlyst har man de siste fire år lagt ned et stort arbeid i å oppgradere bygningsmassen til dagens nivå når det gjelder brannsikring. 50 millioner kroner vil det ha kostet når man endelig er i mål. Samtlige tegninger av bygningene og bygningsmassen er gjennomgått, og det er utarbeidet en tiltaksplan for hvordan brannsikkerheten skal bli bedre. Arbeidet med selve utbedringen er også godt i gang. Blant annet er store deler Radiohuset strippet ned til betongen, og er i ferd med å bli innredet på nytt.

- Da vi fikk tatt av veggkledningen i Radiohuset oppdaget vi at det var helt åpne sjakter igjennom hele bygningen fra kjeller til loft. Sjaktene var isolert med oppstrimlet avispapir som var innpakket med tjærepapp. Dette er jo noe av det mest brennbare som finnes, sier Truls Hansen.

Denne isolasjonen blir nå byttet ut med ikke brennbare materialer. Også all annen brennbar isolasjon på Marienlyst blir skiftet ut med steinull.

- Vi bestreber oss på at de endringene vi gjør vil føre til at bygningsmassen vår tilfredsstiller dagens krav til brannsikkerhet, sier Truls Hansen.

Bygningsarbeidet følges tett opp. Hver 14. dag er det møte mellom lederne av de ulike tekniske fagområdene som for eksempel bygg, ventilasjon og det elektrofaglige. Da rapporterer man om hvor langt man er kommet, og om dette avviker fra fremdriftsplanen.

- Å få håndverkerne til å dokumentere tiltak de har utført er noe av det vi sliter mest med, sier Truls Hansen.

Fullsprinkling
Hele studioblokka er også sprinklet. Og montering av dette sprinkleranlegget har bydd på spesielle utfordringer. Mye av bygningsmassen på Marienlyst er nemlig bygget som to bygninger i en. Det vil si at en bygningsseksjon er pakket inn i en annen. Dette fordi deler av bygningene skal være så lydisolerte som mulig.

- Dermed er det ikke tilstrekkelig kun å sprinkle rommene. Vi har også måtte utstyre mellomrommene mellom seksjonene med sprinkleranlegg – altså inne i veggene, og det har vært svært vanskelig å komme til mange steder, sier Hansen.

Med unntak av i tekniske rom hvor det er montert anlegg for tidlig deteksjon og gass-slokkeanlegg, så er det installert konvensjonelle sprinkleranlegg i deler av byggene på Marienlyst.
Garasjeanlegget er utstyrt med et lettskum-anlegg.

- Vi har store produksjonsbusser med mye teknisk utstyr. Disse står med åpne dører i garasjen og ofte med strømtilførselen på. Et vanlig sprinkleranlegg vil ikke slokke branntilløp inne i bussene. Skumanlegg vil fylle hele rommet – og etter hvert også bussene. Dermed vil ikke branntilløpet spre seg til de andre kjøretøyene som er parkert i samme garasje, sier Hansen.

Røykdeteksjon
Hele Marienlyst er også utstyrt med røyk- og varmedeteksjon. Slike detektorer er også plassert i mellomrommene mellom seksjonene i bygningsmassen.

- Det er jo lagt elektriske kabler igjennom de ulike seksjonene, så vi er redd for spredning av brann og røyk i disse mellomrommene, sier Hansen.
NRK har et eget samband med 40 radioenheter. Resepsjonen, brannvernorganisasjonen og deler av det tekniske personellet er svært sentrale deler i varslingsopplegget når brannalarmen går. Også NRKs egen legetjeneste er tilknyttet dette sambandet. Alle brannalarmer meldes til samtlige av disse 40 radioenhetene. Brannmeldingene sendes også som sms’er til noen mobiltelefoner og egne interne personsøkere.

Brannalarmen overvåkes av maskinvakten 24 timer i døgnet. Om en detektor løser seg ut, så er det lagt inn fem minutters forsinkelse før den går direkte over til brannvesenet.

- Branntilløpet i august oppsto i rommet rett ved siden av maskinvakten, og på bakgrunn av tiltakende røykutvikling aktiviserte vi direktevarslingen til brannvesenet før forsinkelsestiden løp ut, sier Hansen.

Hvis mer enn en detektor reagerer, så går alarmen direkte til brannvesenet uten forsinkelse.

Ventilasjon
Ventilasjonsanlegget byr også på utfordringer. - Vi har mye teknisk utstyr som produserer varme. I og med at vi har doble veggkonstruksjoner må vi ha et ventilasjonsanlegg som sørger for å holde temperaturen nede. Men ventilasjonskanaler igjennom brannseksjoneringer er jo en utfordring. Og særlig hos oss som har doble vegg- og gulvkonstruksjoner. Nå har vi kledt samtlige av ventilasjonskanalene med brannsikker isolasjon, slik at et branntilløp ikke skal spre seg via disse kanalene, sier Hansen.

Branntetting
Å branntette gjennomføringer er også en arbeidsoppgave som er høyt prioritert på Marienlyst. Dette er nærmest et evigvarende prosjekt.

- Dette er jo en svært levende bedrift, og det er stadig vekk ombygninger og endringer. I 1994 engasjerte vi et firma til å ta seg av samtlige branntettinger, og det har hatt oppdrag her siden den gang. Og det er heller ikke noe som tilsier at det kommer til å bli uten oppdrag med det første, sier Hansen.

Alle forskriftsmessige utførte branntettinger utstyres med en rød lapp som viser at de er utført som de skal. Det er også tett dialog mellom vedkommende som tar seg av branntettingen og de som jobber med de bygningsmessige endringene.

- Vi planlegger også nye kabeltrekk og tettingene av disse så godt vi kan. Flere steder har vi lagt opp til at det skal være mulig å legge nye kabler ettersom bygningsmassen utvikler seg. Andre steder er det midlertidige tettinger som vil bli tettet så snart det lar seg gjøre. Det er heller ikke alle steder det er mulig å komme til fra begge sider. Men vår policy er at det skal tettes så godt som det overhodet lar seg gjøre, og det er mye mindre sannsynlighet for brannspredning her nå enn hva som var tilfellet tidligere, sier Hansen.

I tillegg er det bygget en del nye nødutganger på Marienlyst. Trapperom blir trykksatt og det er et omfattende arbeid på gang når det gjelder å skifte nødlys i hele bygningsmassen.

- Vi har gått over til et nødlyssystem som vi kan følge med på ved hjelp av en datasentral. I og med at dette er en komplisert bygningsmasse, så er vi avhengige av å benytte tekniske systemer som er så brukervennlige som mulig, sier Truls Hansen.

Det er også bygget et eget server-rom på Marienlyst hvor kritisk datautstyr er plassert.
- Vi har jo så mye verdifullt teknisk utstyr som vi er helt avhengige av. Det er billig for oss å sikre oss godt mot brann i forhold til hva det vil koste å miste alt. Og vi er i god dialog med forsikringsselskapet vårt If som er på befaring her annet hvert år, sier Hansen.

Truls Hansen er også svært godt fornøyd med kringkastingssjef Jon G. Bernander sin holdning til brannsikkerhet.
- Det er aldri problem å få gjennomslag i ledelsen for brannsikkerhetstiltak, og Bernander følger godt med på utviklingen mot en stadig bedre brannsikkerhet. Under branntilløpet i slutten av august fulgte han arbeidet i brannvernorganisasjonen vår på nært hold, sier Hansen.

Organisatoriske tiltak
I NRK jobber man også kontinuerlig med de organisatoriske tiltakene for å forhindre branntilløp eller begrense eventuelle branntilfeller.

- Blant annet har vi bygget opp en brannvernorganisasjon med en egen brannvernleder for hver bygning, sier Hansen.
De ansatte får også opplæring i brannvern, og to ganger i året kjører man brannøvelser.

- Vi øver også i forbindelse med TV-sendinger. Ingen av de ansatte får beskjed om at det skal være øvelse i forkant, og de må opptre i henhold til instruksen. Sendingene skal imidlertid forstyrres i så liten grad som mulig. Vi har derfor med folk som informerer om at dette kun er en øvelse rett før det tekniske personellet for eksempel er i ferd med å bryte sendingen, sier Hansen.

Mange av NRKs produksjoner har publikum i studio, og NRK har også begynt med egne omvisninger for publikum på Marienlyst. Dette stiller også nye krav når det gjelder å ivareta brannsikkerheten.

- Dette er personer som ikke er kjent i bygget, og det må vi ta høyde for. I tillegg skal omfanget av rømningsveiene være forskriftsmessig i forhold til hvor mange mennesker som kan oppholde seg i bygningen. Også guidene som tar seg av omvisningen har fått opplæring i brannvern og hva de skal gjøre hvis brannalarmen går, sier Hansen.

Flere ansatte er også under opplæring som røykdykkere, og de skal kunne assistere brannvesenet i en brann. De ansatte blir også stresset på at brannbelastningen skal holdes nede, og at det skal være ryddig og rent i lokalene.

Instrukser
Det er utarbeidet ulike instrukser både for de ansatte og for dem som skal ivareta spesielle funksjoner i et branntilløp.

- Når det gjelder branninstruksen til de ansatte har vi blant annet fjernet punktet om at man skal forsøke å slokke et branntilløp. Vi vil at folk skal varsle brannvesenet og hverandre om at det brenner, og at de deretter skal komme seg fortest mulig ut av bygningen, sier Hansen. Men man legger likevel vekt på at de ansatte skal lære seg å håndtere et slokkeutstyr. Vi har gode erfaringer med de ansattes opptreden når de oppdager branntilløp. Alle de gangene vi har hatt tilløp til branner, har de gjort det som har vært riktig ut fra situasjonen. Flere ganger i året avholdes det slokkeøvelser for de ansatte på Ifs Sikkerhetssenter på Hobøl.

- Her får de prøve å slokke i praksis, og disse kursene er populære. Kunnskapen de tilegner seg på disse kursene kan de jo også bruke i fritiden sin, sier Truls Hansen.

God dialog
Han legger vekt på en åpen dialog med de som jobber i produksjonen hos NRK. - Ofte er det spørsmål om å bruke røyk og pyrotekniske effekter i studio, og vi sier sjelden nei til ideer som programskaperne har. Det kan både være i små og store mengder. For eksempel brukes det svært ofte små mengder med kunstig røyk for å få riktig lyssetting på opptakene. Vi vil ikke komme i den situasjonen at de som lager programmene tenker som så at det ikke er vits i å spørre oss fordi vi alltid sier nei. Vi skal ha full kontroll hele tiden. Hvis det er slik at en eller flere røykdetektorer må kobles ut, så skal det iverksettes kompenserende tiltak i form av for eksempel egne brannvakter.
Detektorene kobles ut ved hjelp av en PC-skjerm hos maskinvakten.

- Vi har rundt 200 inn- og utkoblinger av detektorer i året. Når de kobles ut, så legges det inn et klokkeslett for når de skal aktiviseres igjen. Og innkoblingen skjer automatisk, sier Hansen.

Brannvesenet er på årlig tilsyn på Marienlyst, og kjenner godt til bygningsmassen.

- Oslo brann- og redningsetat stiller også opp med brannvakter ved større arrangement i studio. Vi har et nært og godt samarbeid med etaten som vi setter stor pris på, sier Hansen.

Artikkelen er publisert i tidsskriftet Brann & Sikkerhet nr 6-2004.

Tilbake til Nyhetsoversikt