Brannalarmanlegg erstatter ikke røykvarsleren

Publisert: 07.12.2004.  Oppdatert: 09.11.2007.

Flere sikkerhetsfirmaer har i høst kjørt offensive reklamekampanjer for å få folk til å knytte brannvarslingen i huset sitt til en døgnbemannet vaktsentral. Men branndetektorløsningene omfattes ikke av den godkjenningen som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i brannforskriftene krever at røykvarslere skal ha. Hva betyr dette i praksis?

Blant annet har Hafslund Sikkerhet Privat i høst kjørt en reklamekampanje på TV2 om tjenesten online brannalarm. Konseptet er ikke nytt. Helt siden 1996 har selskapet solgt en kombinert løsning for innbrudds- og brannalarm. Og tjenesten selger godt: I følge selskapet har de fått 9000 nye alarmkunder første halvår – det vil si 50 nye om dagen. Og det er ingenting som skulle tilsi at salget blir noe dårligere i annet halvår.

Brann er nemlig den hendelse som 3 av 4 nordmenn frykter mest. Dette viste en undersøkelse som ble gjennomført av Norsk brannvernforening, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og If Skadeforsikring i forbindelse med Brannvernuka 2004 tidligere i høst.

Men tilfredsstiller egentlig løsningene til Hafslund Sikkerhet Privat og de andre sikkerhetsfirmaene formelt sett kravene i lovverket når det gjelder branndetektering? Og hva er det egentlig de kan tilby deg hvis det skulle begynne å brenne i huset ditt?

Røykvarsler påbudt
I paragraf 2-5 i forskrift om forbyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT) står det at eier av bolig skal sørge for at boligen er utstyrt med minst en godkjent røykvarsler som skal være plassert slik at den høres tydelig på alle soverom når dørene er lukket.

Det er DSB som har utarbeidet retningslinjene som en røykvarsler må tilfredsstille for å bli godkjent. Kravene i DSB-godkjenningen omhandler aspekter som er avgjørende for at røykvarslerens funksjon i minst mulig grad skal påvirkes av eksterne forhold. For eksempel innebygget sirene og intern strømtilførsel. Ideen er at dess flere komponenter man er avhengig av, jo flere feilkilder har man.

Og det er Norges branntekniske laboratorium as (NBL) som på oppdrag fra DSB sjekker hvorvidt en røykvarsler tilfredsstiller disse kravene eller ikke, og for aksepterte produkter utsteder den formelle godkjenning med et entydig referansenummer som blir publisert blant annet på NBL´s åpne hjemmesider.

- Vi foretar ingen fysiske tester av røykvarsleren. Men vi kontrollerer tilgjengelig produktdokumentasjon til varsleren og ser på resultater fra tester som er gjennomført i utlandet - og om denne dokumentasjonen gjør at varsleren tilfredsstiller kravene som norske myndigheter stiller, sier Øyvin Brandt som er forsker ved NBL.

Lydsignal
Et av kravene en godkjent røykvarsler må tilfredsstille er at den altså skal være uavhengig av ytre strømtilførsel. Det skal også være sirene i selve varsleren, og lydsignalet skal være på minst 60 dB i oppholdsrom og soverom når mellomliggende dører er lukket. Hafslunds konsept har en separat sirene som man kan plassere hvor som helst i huset.

- Slik vi ser det, så er det viktigste at vi tilfredsstiller kravet til at lyden skal være sterk nok til at den høres inne på soverommene – selv når dørene er lukket - og ikke at sirenen sitter i selve varsleren. Vår sirene har et lydnivå på omkring 115 dB. I hus med soverom i flere etasjer, monterer vi opp flere sirener, slik at alle i huset skal høre dem, sier Per Wichstad som jobber med teknisk utvikling og sikkerhet i Hafslund Sikkerhet Privat.

I grunnpakken til Hafslund Sikkerhet Privat følger det bare med en branndetektor.

- Men på sikkerhetsbefaringen går vi gjennom boligen og rådgir kunden til å montere opp flere detektorer dersom dette er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet, sier Kjell Stamgård som er informasjonssjef i Hafslund.

Minimumskrav
Branndetektorene som Hafslund Sikkerhet Privat og de andre selskapene benytter er altså ikke godkjente av DSB - men de tilfredsstiller kravene i EN-54-standarden som gjør at de er FG-godkjente. Det finnes brannalarmløsninger på markedet med DSB-godkjente røykvarslere, men de er mye dyrere enn branndetektorene som kun er basert på EN-54-standarden.

I DSB har man registrert den kraftige markedsføringen enkelte selskaper driver når det gjelder å selge innbrudds- og brannalarmer med kobling til vaktsentral som ikke er DSB-godkjente. Men noen aktiv dialog med selskapene har ikke direktoratet tatt initiativ til. Heller ingen av selskapene som selger denne type tjenester har vært i kontakt med DSB.

DSBs holdning er imidlertid at det er et ufravikelig krav at enhver bolig skal være utstyrt med minst en røykvarsler som er godkjent av DSB.

– I utgangspunktet regner vi med at boligene vi leverer til er godkjente etter DSBs foreskrifter. Systemet vi monterer kommer i tillegg til eksisterende system. Dersom vi kun leverer en detektor til en bolig som plasseres sentralt i huset vil vi altså ikke fjerne den eksisterende detektoren(e) som måtte være montert fra før, poengterer Per Wichstad.

Odd Rød som er soussjef i Gjensidige NOR sier at de sikkerhetsfirmaene som leverer branndektektorer som er godkjent i henhold til EN-54-standarden innebærer en bedre sikkerhet enn en vanlig røykvarsler.

- Kravene i FOBTOT er kun minimumsforskrifter, og det er bra hvis folk oppgraderer boligen sin med bedre løsninger. Dette betinger selvsagt at montasjen er i henhold til FG-kravene for slike boliganlegg, sier han.

Gjensidige NOR er veldig positive til direktekoblet brannalarm til en vaktsentral.

- Vi slipper problemet med at folk glemmer å bytte batteri i røykvarsleren sin. Særlig bra er en slik ordning hvis det skulle begynne å brenne mens man er borte. Da er man sikker på at brannvesenet får varsel om brannen før eventuelle naboer rekker å gi beskjed, sier han.

Og varslingen av brann til beboerne i huset godt ivaretatt så lenge systemet er operativt: Lyden i sirenen er høy nok til å vekke dem opp, og alarmsentralen fungerer på batteridrift i minst 36 timer hvis strømmen skulle gå. Alarmen vil - etter 36 timers batteridrift - kunne ule i ytterligere 15 minutter.

Hafslund Sikkerhet Privat har også rutiner for å ta seg av batteribytte – og batteriet har en levetid på omkring 4-5 år. Om strømmen går slik at sentralen går over på batteridrift, så sender vaktselskapet melding om strømbruddet til kunden - som tar seg av den videre varslingsprosessen. Men om strømbruddet varer lengre enn 36 timer og 15 minutter, så er ikke systemet operativt. Et annet aspekt er hvorvidt folk selv klarer å vedlikeholde anlegget den dagen de velger å gå ut av kontraktsforholdet med selskapet.

Villedende reklame?
I sitt reklamemateriell hevder Hafslund Sikkerhet Privat at deres optiske branndetektorer har en bedre reaksjonsevne enn en vanlig røykvarsler.

- Men det finnes jo også optiske røykvarslere på markedet?

- Vårt poeng er at våre røkvarslere har kontinuerlig strømforsyning med backup. Dersom det er feil på kabel blir dette registrert umiddelbart både lokalt og sentralt i vår alarmstasjon. Videre så bruker vi røykvarslere for det profesjonelle markedet som ikke finnes i typiske forretninger som selger standard røkvarslere. Vi kan dokumentere at disse detektorene er bedre enn røykvarslere flest som finnes i norske hjem. Dette dreier seg ikke om hvilken detekteringstype som er best, optisk eller ionisk, men heller om kvalitet på deteksjonsevne (både mot falsk og riktig alarm) og lengden mellom service - blant annet, sier Wichstad.

Responstid?
En ting er at varslingssystemene i huset er gode nok slik at de som bor der kommer seg ut hvis det skulle begynne å brenne. Noe annet er hva en vekter fra en vaktsentral har å bidra med hvis det skulle begynne å brenne.

rannforsøk viser at det ikke tar lang tid før et hus er overtent.
Har man en direktekoblet brannalarm til en vaktsentral, så vil en utløst brannalarm sende en melding til vaktsentralen som er bemannet 24 timer i døgnet.

Vaktsentralen ringer opp for å sjekke hva årsaken til alarmutløsningen er. Får ikke vedkommende kontakt med huseieren, så rykker en vekter ut til adressen – eventuelt tar kontakt med naboer for å høre om de kan se om det brenner i det aktuelle huset.

- Og utrykning fra en vaktsentral kan jo ta lang tid?

- Vi er jo selvsagt ikke herre over trafikk- og føreforhold – og vi har heller ikke anledning til å bruke blålys eller kjøre i kollektivfeltene. Men vi har en gjennomsnittlig utryningstid på under 25 minutter, sier Kjell Stamgård.

Steinar Bjelland, som er produktsjef sikkerhet i Hafslund Sikkerhet Privat, legger til at det faktisk heller ikke er nødvendig for selskapene å operere med maksimal utryningstid – selv om dette kunne være verdifull informasjon for kundene deres. Dette ble slått fast i en dom i Markedsrådet nå i høst hvor Hafslund Sikkerhet Privat ble klaget inn av Forbrukerombudet.

- Vi selger også kun denne tjenesten i områder som vi vet at vi kan komme raskt frem til, og alle våre selgere er informert om hvilke områder vi ikke skal selge til. Om det likevel skulle bli foretatt et salg til personer som bor i områder som ikke dekkes, så vil denne bestillingen bli avvist når den registreres i datasystemet vårt. Vi skal ikke overselge dette produktet, sier Bjelland.

Han understreker også at selskapet kun selger online brannalarm i forbindelse med innbruddsalarm, og at det ikke koster så mye ekstra å inkludere brannalarmen.

Fare for liv og helse
Varabrannsjef Terje Reginussen ved Ringerike brann- og redningstjeneste sier i bladet Brannmannen at han ved flere anledninger har sett at vektere har gjort livsfarlig innsats i omgivelser med flammer og røyk.

- Hva slags opplæring får vekterne i Hafslund Sikkerhet Privat både i forhold til å takle mennesker i krise, og at de ikke skal sette sitt eget liv på spill?

- Våre vektere har alle gjennomført Vekterskolen, hvor ulike temaer knyttet til vekterrollen - og det han eller hun kan komme opp i - står på pensum, sier Steinar Bjelland.

- Når en vekter rykker ut, så kan ikke vedkommende gjøre annet enn å konstatere at det brenner, og deretter varsle brannvesenet?

- De skal alltid bruke sin sunne fornuft. De er ikke brannfolk, og skal ikke gripe inn i situasjoner som innebærer en fare for deres eget liv. Men vi har flere ganger sett at vekternes innsats på stedet har reddet liv og forhindret skade på materielle verdier, sier Kjell Stamgård.

Artikkelen er publisert i tidsskriftet Brann & Sikkerhet nr 8-2004.

Tilbake til Nyhetsoversikt