Bedre brannsikkerhet på Røros

Publisert: 05.11.2004.  Oppdatert: 09.11.2007.

På Røros blir brannsikkerheten bedre og bedre for hver dag som går. Derfor sover overbrannmester Harry Schanke og resten av brannvesenet i kommunen mye bedre nå enn hva de gjorde tidligere. Også DSB er fornøyd med tilbakemeldingene fra kommunen når det gjelder sikring av den verneverdige bebyggelsen.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) truet Røros kommune med tvangsmulkter hvis ikke kommunen blant annet laget en oversikt over 80 fredede sentrumsbygninger og la frem en plan for hvordan de skulle føre tilsyn med disse objektene fremover. I tillegg fikk kommunen sterk kritikk for at den ikke hadde en leder av brannvesenet som var formelt kvalifisert for jobben.

- På en måte er jeg glad for at direktoratet reagerer som det gjør, for det er jo slik vi også opptrer om vi finner avvik på tilsynsrundene våre. På den annen side så syns jeg nok reaksjonen førte til en del overdrevne oppslag i media. Vi har en god brannsikring på Røros, og det har vi hatt lenge. Feiervesenet har ført tilsyn med de aktuelle særskilte brannobjektene i sentrum, men disse listene var ikke blitt oversendt DSB. Det er blitt gjort nå. Vi har også lagt frem planer for hvordan tilsynet med disse bygningene vil bli fulgt opp videre fremover. Så det er mer det teoretiske og formelle enn det praktiske når det gjelder brannsikring som har sviktet hos oss, sier Harry Schanke som er overbrannmester ved Røros brannvesen.

Smeltetråd
Brannsikring av Røros er en komplisert jobb, og ikke alt har gått helt som planlagt. I prøveprosjektet "Kvartal II" ble det brukt VDL Spaider som er en blytråd som skal smelte ved 180 grader. Denne tråden er festet utvendig oppunder takraftet på bygningene i hele kvartalet. Imidlertid er det problemer knyttet til skjøtene i denne tråden. Skjøtene er tvinnet sammen, og etter en stund vil spenningen i tvinningen opphøre fordi materialet i tråden er mykt "plastisk".

- Og vi får da brudd på sløyfen som fører til at brannalarmen løser seg ut. Det er brudd på seks av fjorten sløyfer, mens åtte av sløyfene er intakt. I tillegg er det unødvendig mange skjøter. Teoretisk skulle dette kvartalet stått ferdig sikret for et år siden. Det er Aker Kværner IPEC i Kristiansand som har stått for monteringen. Vi er i dialog med leverandøren, og har krevd at de må komme opp med alternative løsninger som sørger for at sløyfene fungerer etter hensikten - slik at brannsikkerheten blir ivaretatt på en god måte, sier Schanke.

Det er store mengder tråd det er snakk om: Til sammen 2,5 kilometer. Tilsvarende tråder er brukt i Gamlebyen i Fredrikstad og i en del stavkirker – dog ikke i et så stort omfang som på Røros.

Tre kvartaler
Til nå er brannsikkerheten i tre nye kvartaler rustet opp etter mal fra prøveprosjektet i "Kvartal II" – som altså skulle ha vært avsluttet høsten 2003.

- Det eneste som er annerledes i brannsikringen av de nye kvartalene i forhold til prøveprosjektet er at vi har kuttet ut vanntåkeanlegg på loftene i bygningene som er bebodd. Vi har vurdert det dit hen at i disse objektene er isoleringen såpass god at en brann ikke raskt vil spre seg til nabohusene. Ideen bak brannsikringen av Røros er at et branntilløp i en bygning ikke skal spre seg videre, sier Schanke.

1. november begynner han i en nyopprettet stilling som prosjektleder for brannsikring av den verneverdige sentrumsdelen av Røros.

- Vi vil ha brannøvelser og informasjonsmøter med beboerne. Vi holder også på å utarbeide en brannvernmappe (dokumentasjon på byggets sikkerhet) som vil bli delt ut til samtlige bygninger i sentrum, sier Schanke.

Skjæreslukker
Brannvesenet på Røros har også gått til anskaffelse av en Cobra Skjæreslukker. Utstyret er basert på en kraftig vannstråle som er tilsatt skjærepulver av jerndioksid. På få sekunder går vannstrålen rett gjennom veggen, og sprer vanntåke inn i rommet som raskt vil kvele og kjøle ned brannen.

- Som følge av skjæreslukkeren vil innsatsrutinene ved bekreftet brann i sentrum av Røros nå bli forandret. Utrykningsleder vil kjøre bilen med skjærslukkeren direkte til brannplassen. Dit vil også vakthavende overbefal kjøre. Disse vil starte slokkearbeidet med skjæreslukkeren. Etter hvert vil også resten av brannmannskapene komme til. Skjærslukkeren vil raskt ha kjølt ned branngassene, og arbeidsmiljøet for våre røykdykkere som sendes inn i bygningen blir mye bedre og sikrere nå enn før, sier Schanke.

Varmekamera vil bli brukt sammen med skjæreslukkeren.

- Da får man satt inn skjæreslukkeren der hvor brannen er, og kan raskt punktere brannen – det vil si få vanntåken rett inn dit hvor brannen er. Jeg føler at vi nå er bedre rustet til å takle en brann enn før, og at en viktig brikke i brannberedskapen er falt på plass, sier Schanke.

Artikkelen er publisert i tidsskriftet Brann & Sikkerhet nr 7-2004.

Tilbake til Nyhetsoversikt